Tid for tid? Igjen?

Jeg har fri, jobben er ferdig for øyeblikket og jeg venter på å komme i sync med resten av meg før jeg kan ta på meg nye oppdrag. Ute er det sol, og jeg skulle egentlig bare slappe av og være strålende fornøyd. Ikke sant?

Hjernen er på en måte ikke helt i kontakt med resten av meg. Det gir seg ulike utslag.

Noen dager synes jeg kjeften jobber overtid uten dekning for det den sier. Den er nemlig ikke i kontakt med basen. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si før jeg hører hva jeg har sagt. Litt upraktisk til tider. For når jeg hører hva jeg har sagt, og jeg ikke egentlig var helt enig, får jeg et svare strev med å forsvare det jeg akkurat sa... også er sirkelen i gang!

Andre dager er jeg glitrende fornøyd med egne uttalelser, så det flakser seg jo alltids til.

Jeg blir liksom ikke ferdig til ting for tiden.
Låner bøker om det ene og det andre. Leser, drømmer, tenker, får andre engasjerte... joda. Vi har fått opp et gjerde mot innkjørsel. Ja, jeg har vært med og handlet inn diverse slyngplanter, ment noe om hvor ting skal stå og hvordan det skal se ut. Men alt går på andres initiativ, ikke mitt.
Jeg blir ikke ferdig til det jeg.

I dag har jeg alltids gjort en del, og tenkt mye. Og lest en del om Aix og om Cezanne og om ting man kan gjøre når man bor i Aix. Hvilket vi skal noen dager i juli. :-)
Også har jeg endelig fått skrevet dette jeg har tenkt å blogge noen dager nå.

Joda, det er tid for tiden igjen.
-Ting tar tid, og tiden tar tingene fra deg. Muligheter jeg har kun i dag forsvinner når man plutselig ikke klarer annet enn å gå sakte. Så får man være der i solvarmen og tenke at tiden går ikke, den kommer til meg og i dag er det en fin dag!

Tid for betennelse

Det var som man fryktet, betennelse i arm og ikke bare litt stiv og støl.
Det er utrolig kjedelig å ikke kunne bruke høyre arm slik man pleier. Og ute er det vår og haven roper på stell og drivhuset er ikke en gang klargjort for hyggelig pusleaktivitet man kunne gjort med venstre.... Sukk.
Betennelser er ikke noe å trakte etter!

Tid for bededag?

Man ankom København sent torsdag kveld, og utrolig nok valgte Tivoli å feire ankomsten med å gi oss et utrolig flott fyrverkeri som vare i ca 15 minutter. En fin gest må jeg si. Men dog, det var jo vår første tur til danskenes hovedstad, så egentlig var det helt på sin plass.
Fredag var det, oops (!) store bededag. Også i april da! Jeg var overbevist om at _det_ ikke var noe man i burde sjekke før evt besøk nærmere mai måned. Ja, man har gode danske venner, og man er i høyeste grad klar over det fenomen at dansker samler små og store 2. dager til en stor bededag, som så holdes i forbindelse med en helg. Fint for de, verre for oss som kun hadde den ene dagen til shopping. Men, ok. Bedre for lommebok.

Vi har bodd på et hotell det viste seg hadde status som luksushotell. Mm. Eurobonus er fint.. Deilige senger, myke puter og utrolig deilige dyner. Fin minibar til ok priser, også den flotte utsikten over byen da! Flott personale som hadde veldig god forståelse for vårt stadigaktuelle-løk-problem, og som så skaffet oss biletter til Tivoli slik at vi slapp å stå i 20 min kø for å komme inn, sammen med alle københavnere som hadde valgt å feire store bededag samme sted.

Så, i morges, dro vi til flyplass i en flott Mercedes C-320. Poden er helt klar for en slik, som har både justerbare seter og setevarme, samt full klima i baksetet. I tillegg til basic som er dvd da ;-)

Høydepunktet, og formålet med turen var å møte han som har vært i Østen hele uka. Vi skled gjennom Sas sin fast-track og inn i loungen. Noen fordeler får vi, vi som er hjemme når andre fyker verden rundt og samler bonus. ;-)

Så er vi hjemme igjen. Og hjemme er faktisk best! I morgen er det søndag, vi skal slerke lenge og bare nyte dagen sammen.

Ha en fin dag du også!

Tid for søvn?

Etter 5 døgn med minimal søvn føler jeg at jeg begynner å bli ganske desperat sliten. Men i morgen er vi klare for dette:

Og klare for å spasere på Strøget og ta en tur i Tivoli :-)

Tid for mugg

Jeg skjønner det ikke. Damned if you do and damned if you don't. Hvordan kan _alt_ andre gjør være galt? *sukk* Jeg savner styrken jeg får gjennom å være den ene av to.
Minner meg om et vers jeg leste for barna da de var små som sluttet slik: -og vil ikke stå opp før lørdag!

Tid for notorisk

Jeg er notorisk [(av lat. notorius), vitterlig, åpenbar, som er kjent av alle ] engstelig for at kjæresten min ikke skal komme hel hjem igjen fra utenlandsreiser med fly.
I slutten av uka fikk han et brev fra Bibelselskapet som oppfordret ham til å testamentere alt han eier, eller evt en prosentdel av det til dem. Lørdag fryktelig tidlig morgen dro han til Østen og tilbrakte 14 timer på fly...
Smakløs dårlig timing fra avsender og i det hele tatt en ganske frekk form for tigging. De kan i grunnen bare kutte ut å sende noe som helst hit flere ganger!
Nå er han da vel framme og har ikke andre problemer enn at det er ulidelig varmt og at han lider av det samme som alle andre som reiser gjennom tidssoner gjør: jetlag.

Tid for ferie

Ting tar tid, og tiden tar tingene fra deg.... og livet er dyrebart og skjørt, det har vi fått tenke på de siste dagene.
Så er det ferie, og mye skjer når det er påske, slik har det alltid vært.

Men på kjøkkenfronten nærmer det seg ferdig. Bjelker i tak er beiset og herpet etter alle kunstens regler. Ikke hadde jeg trodd at jeg noen gang skulle kjøre fram og tilbake flere ganger over treverk for å slite de. Fliser er på plass, og nå mangler kun litt fugemasse. Kjøkkensofa kommer på sikt, og i mens koser vi oss med dette gamle og slerkete runde bordet.
God påske!

Tid for listing

Da er det tid for å liste seg rundt. Og i morgen får vi mer lys :-)

Tid for løft

Det kommer seg....

Tid for å få hetta

Og der ble hetta kortere....

Tid for mer

Snart skal vi tilpasse hetta som skjuler vifta.... Og sånn ble skapet. Ganske så bra, om jeg skal si det selv ;-)

Tid for bilder

Her kommer noen bilder fra dagens dont....

Jeg har patinert et gammelt eikeskap vi hadde på uthusloftet.

Observante lesere vil se at benkeskapet på bildet til høyre står feil vei, det stemmer. Det skal stå på den andre siden av komfyren ;-)

I dag er ingen god dag, mye plunder og heft... men den svarte humoren er inntakt ;-)

Tid for tapet

Fin tapet?

:-)

Snart ferdig med å tapetsere, og snart er det mat! Dvs, når jeg har surret meg bort fra pc'n og laget den på den enslige komfyren som står midt i kaos på det som skal være kjøkken....

Tid for frisør

Søndag var det morsdag, og i anledning dagen kom frisøren vår hjem og gjorde litt stuntjobbing med hårfarging :-)

To av oss ble litt blondere, og en av oss ble bare mer naturlig, og en av oss kom ikke med på noe bilde den dagen. Jeg ligner av en eller annen grunn på Madam Mim, men ikke fullt så grå ;-)

Tid for gulv

Da er det orginale belegget fra 1981 avdekket. (Se nederste bilde)

Ganske retro, men det taper for denne mørke oljede eikeparketten! :-)
Akkurat nå skal vi i gang med tak, og dette prosjektet føles ganske endeløst.
Gamle fliser sitter bom fast og nå de endelig gir etter og lar seg plukke ned fra veggen viser det seg et tykt lag med klisselim. Hvordan får man av slikt?
Jeg får heller sparkle litt... Men hvor er sparkeltuben?

Tid for kjøkken

Her er det det glade kaos!

Tid for Tenerife

Bråbestemt og uspesifisert tur til varmere strøk. Turen gikk til Tenerife, og det var både sol og skyer hver dag. Solsenger både ved havet og ved bassenget. Noen holdt ut mye lenger i sola enn andre som merker økende behov for skygge. Det gjenspeilet seg ved sammenligning av brunfarge. Hm. Flott hotell og god slerk!

Brått var hverdagen her. Full fres på skole og hverdag igjen, med en medbragt seig forkjølelse og til tider lei hoste. Heldigvis er sommerferien i boks :-)

Tid for snø

Godt nytt år!

I går kom det plutselig masse snø, og fuglene fikk et lite navigasjonsproblem mht matstasjonen på Briskeby. De er heldigvis i gang igjen i dag :-)

I morgen er det skole igjen, men vi er allerede i full gang med å planlegge sommerferien. Det blir en knall sommer. Det er jeg helt sikker på.

Jeg tenkte et øyeblikk på å droppe Sydfrankrike denne sommeren, men tok meg fort inn igjen da det gikk opp for meg at jeg ikke hadde vært der siden 2005. Så nå er vi i gang :-) Noen dager på Cap d'Ail og noen dager i Aix en Provence, før vi setter kursen nordover mot Alsace. Det blir så bra!

Så nå er det bare å finne frem franskbøkene og finpusse litt på gammel kunnskap. Sist sommer avslørte at det var noe rust i kunnskapene, men det kan rettes på! Au revoir!

Tid for julaften

Nå er det jul, og jeg ønsker alle en velsignet julehøytid, med god hvile og muligheten til å få ladet batteriene! Slik at vi alle kan gå inn i det nye året fulle av energi og mot til å få hverdagen til å blomstre rundt oss!
God jul!

Tid for tid

Tenk at det er en bank som hver eneste morgen setter inn 86.400 kroner på kontoen din. Men banken overfører ikke pengene til neste dag. Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen, slettet fra kontoen din. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle?
Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen !!

Hver og en av oss har virkelig en slik konto! Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din.
Navnet på denne kontoen er TID.

Hver eneste dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder.
Hver eneste natt blir den tiden du har unnlatt å bruke fjernet. Ingenting blir overført til neste dag og du kan heller ikke bruke noe på forskudd.
Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet. Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd er du som må bære tapet. Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen! Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd. Invester tiden slik at du får det meste igjen i form av helse, glede og suksess.
Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag

For å forstå verdien av ETT ÅR,
spør en student som strøk til eksamen !

For å forstå verdien av EN MÅNED,
spør en mor som fødte et barn for tidlig.

For å forstå verdien av EN UKE
spør redaktøren av en ukeavis.

For å forstå verdien av EN TIME
spør de nyforelskede som venter på å møtes.

For å forstå verdien av ET MINUTT,
spør han som kom for sent til flyet.

For å forstå verdien av ET SEKUND,
spør en person som akkurat så vidt unngikk en ulykke på motorveien.

For å forstå verdien av ET MILLISEKUND,

spør han som kom på annenplass i en OL konkurranse.

Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte det med noen som betyr mye for deg, så mye at du delte tiden din med denne personen.
Og husk at tiden ikke venter på noen. Gårsdagen er historie.Morgendagen er et mysterium.

Dagen i dag er en gave. Det er derfor den kalles for nuet.
Venner er virkelig verdifulle juveler. De får deg til å smile og de ønsker at du skal lykkes. De hører på deg, de roser deg og de ønsker å dele sine tanker med deg.

Tid for taus

De som kjenner meg vet at dette er ille! Jeg har mistet stemmen, og fått forbud av legen mot å si noe som helst til det bedrer seg. Ikke hviske en gang... *sukk*

Jeg prøvde å være taus lærer i går. Det gikk ikke bra! Fryktelig vanskelig å få oppmerksomhet når man ikke kan snakke. Og ikke veldig lett for 2 klassinger å skulle lese alle beskjeder de får på tavla. Det er noe med at noen ikke leser så veldig fort ennå, og at de da faller litt ut eller noe. Og når man faller litt ut og bare er 7 år, er det fort gjort å prate litt med sidemannen.... Og for ikke å snakke om at man skulle øve til julevandringen? Det eneste jeg var god på var å mime til teksten!

I det hele tatt, såpass kinkig at det ble nødvendig å være hjemme i dag, og i morgen.

Jeg leste forresten et kjerringråd mot stemmeløshet. Drikke varm melk med honning og ellers unngå melkeprodukter. Jovelnei. Er ikke melk et melkeprodukt så vet ikke jeg. Men, ettersom jeg har et noe anstrengt forhold til melk som det er, tenker jeg ikke akkurat det var et råd for meg heller.

Så har noen noen gode råd for å få tilbake stemmen ganske kjapt mottas de med stor takk!!!

Tid for nytt liv

Før klokka er halv åtte er man i bilen og kjører 3 mil!
I tiden mellom åtte og to springer man rundt og er tålmodig lærer for 2 klassinger, har inspeksjon, leser for spisende barn og er bussvakt.
I tiden etter tre prøver man å finne ut hva man burde husket på å tenke på før man dro hjem, og hva man må huske å få med seg før man drar igjen neste morgen. Så er det vips tid for å legge seg tidlig nok til å klare å stå opp rett etter seks.
Og innimellom er det jo littavhvert.
Joda, det er nye tider, baktusbror!

Tid for sladring

Han meg rettferdig ser
I himlens høytidsskrud
Så plager du meg mer;
Jeg sier det til Gud!

Så våger noen seg
Med lovens strenge bud
Å kreve mer av meg;
Jeg sier det til Gud!

Tid for november

Det er november, og tid for rusleturer i Hammerdalen og innom flotte steder som Cafè Sylvette og Prinsessetårnet. Inspirasjon ligger som perler på snor og bare jeg blir ferdig med prinsesserommet for de 2 utflyttede prinsessene, så skal jeg igjen være super kreativ og lage mange nye bilder :-)

Tid for Jonathan

Verdens beste gutt har bursdag og blir 11 år i dag! Vi gratulerer!

Tid for Brussel

Vi har vært en tur i Brussel og Antwerpen. Jeg liker Brussel. Noen liker Antwerpen bedre, kanskje fordi den er mer flamsk, har flere syklister og virker mer hyggelig. I Brussel er det små rare butikker, og store kontraster.

I Brussel er yndlingscaféen min. Den ligger i Galleries Royales Saint-Hubert: http://www.eurobru.com/monum051.htm
Der kan man sitte og se på folk, nyte litt mat og vin og kanskje kjøpe en skrivebok og planlegge koselige ting.
Har du ikke vært der burde du ta en tur! :-)

Tid for høstferie

Det er tid for fjellturer og frisk høstluft.
For en stund siden så jeg et Tv-program, der det var noen scener som inkluderte vinter, hyttetram og natur. Jeg var straks og med en gang tilbake på 'Hiet', ca 8 år gammel, og på vinterferie med mormor og morfar. Jeg kan faktisk når som helst gjenkalle lukten av kald hytte, sauedritt på trammen, frisk fjellluft, følelsen av å gå fra hytta over til utedoen, lukten i vedkjulet og lukten av blå gugge som morfar helte i utedoen.
Det er en egen lukt på fjellet, av lyng og hei og fjellbjørk. Lukten av våt myr og følelsen av svupp i gummistøvlene når man hoppet fra tue til tue i jakten på molter.
Nå er det podens tur. Han skal ut på tur i Guds frie natur noen dager nå. Så får han også noen slike minner å ta med seg videre i livet! :-)

Tid for mimring

Vi har hatt en utrolig avslappende tur til Paris. Ikke akkurat sort belte i shopping, men jeg fikk i alle fall med meg en del gode ting hjem igjen.

Cafélivet er en nytelse. Det er mange mennesker å se på. Noen er typisk skandinaviere, andre er typisk amerikanske. Mange har kamera på magen og en stor del går med kart. Noen går med skinnende hvite, men praktiske sko og andre stolprer på høge hæler på brosteinen. Men de fleste har praktiske sko, slik som oss. Det er i snitt 50 tusen turister i Paris hver dag. Ikke rart tiggere spør om vi snakker engelsk...

Siste dagen fant vi stedet der pariserne er i flertall. De har sine diskrete små kåper og dressjakker, sorte spasersko og haster til lunsj kl 13, før de skal tilbake på jobb igjen.

Paris er en god by å være i. Og en by jeg nok aldri helt blir ferdig med.

Etter noen dager på Montmartre er jeg klar for å bo der en periode. Spørsmålet er bare når? :-)

Tid for Paris igjen

Nå nærmer det seg veldig her. Vi to, som pleier å organsiere og finne frem på familieturer skal alene til Paris.

Jeg gleder meg skikkelig! :-)

I tre dager skal vi i grunnen ikke gjøre annet enn å nyte livet. De obligatoriske turist-tingene er vi ferdige med. Vi har vært i Eiffeltårnet og masse annet. Nå blir det cafeliv, kanskje en tur i Louvre og sikkert litt shopping. Helt sikkert en tur på Montmartre og helst innom bouquinistene som selger gamle bøker og trykk på kaiene langs Seinen.

På Montmartre kommer vi helt sikkert til å fornærme en kunstner som ikke tar hint om at man ikke er der for å bli tegnet, men derimot for å se på livet. Og sannsynligvis vil vi også måtte fortelle noen afrikanere at vi allerede har kjøpt deres fargerike bomullsarmbånd for en skyhøy pris og at vi ikke behøver et til.

Støttestrømper er innkjøpt, så satser vi på at ankel holder seg i form under hele turen. Den er litt uvant med å gå uten alle skruer å plater i seg. Men det vil helst gå bra!

Så da er det bare en siste finpuss på fransken og å finne frem ting man tror man trenger på turen! À bientôt!

Gamle Bryn

'No æ'n terga upp tå byfolk,
like fyri'n slær.
Ja no æ'n ill,
og so sur som rognebær'

Ikke at det er noen _byfolk_ som har terga meg, snarere det motsatte. Men nå er det like fyri' e slær i borde!

'Nei, eg skjøna meg 'kji stort på kvemfolk,
nei då strekk 'kji vetet te.'

*mumle*

Tid for undring

Jeg ser stadig litt dårligere. Har lesebriller og trenger sterkere lys. Ikke bra.
Men så er det det med virkelighetsoppfatningen. Når jeg ser på noe gjennom briller blir det større. Og da kommer undringen: hvordan ser ting egentlig ut? Er de slik jeg ser de uten briller, når jeg holder tingen i fokusfeltet mitt.... som forøvrig er omtrent litt lenger bort enn jeg kan holde med strake armer.... eller er de slik jeg ser de med briller på? F.eks hvor tykke fingre har jeg egentlig?

Ser mennesker som bruker briller eller kontaktlinser verden i en annen størrelse enn de som ikke gjør? Og når vi tar mål på øyemål, hva er feilmarginen sånn egentlig?

Det er mye å gruble over i dag!

Tid for Boel

Lørdag er det konsert i Kjærra med Hanne Boel

http://www.hanneboel.dk/dk/diskografi/

Gå inn og hør selv :-)

Tid for Alsace

Vi fant en vakker by i Alsace. En pittoresk liten by, hvor alle gatene gikk i sirkel rundt torvet. På torvet var det selvfølgelig en fontene. Rett bak torvet lå en kirke, og den lå selvfølgelig på Place de l'Église. Lenger borte fant vi jammenligmeg også Rue Charles de Gaulle. Og skilter til Hôtel de Ville.... som enkelte har trodd er den største hotellkjeden i Frankrike. ;-)

Den uka vi var der var det slipp på 2006 årgangen. Det fungerte slik at man kjøpte et glass fo 5€ også fikk man et hefte hvor alle vinene var listet opp, også kunne man stå der og snakke med vinbøndene og smake alt man ville.

En koselig restaurant fant vi også; Au Vieux Porche! Der fikk vi verdens beste lammelår og den mest utrolige Creme Brulèe.
Helt klart et sted man vil vende tilbake til!!

Tid for sommer?

Det er nesten august, og jeg venter liksom fremdeles på at sommeren skal komme. Tomatene er i dvale og produserer knapt to-tre ørsmå stk pr uke. Squash'en er så vidt i gang.... i motsetning til i fjor da det var så varmt at brokkolien sto i blomst før man fikk sukk for seg. Månedsjordbærerne rekker kanskje å få bær før frosten tar de osv osv.
Det er sørgelige greier. Ingen av blomstene kommer helt i gang, de sukker over for mye fuktighet og for lite sol og surner fortvekk, akkurat som meg.
Enda godt at man fulgte en plutselig innskytelse og dro til Alsace i siste ferieuke!

Hva er tid?

For en stund siden syntes jeg våren besto av mandager og fredager. For tiden føles det som de består av onsdager, eller noe. Jeg er sliten!

Get over it!

Ingenting er bedre enn Eagles på full guffe og skrålesynge når ting skal ut av systemet.

You drag it around like a ball and chain
You wallow in the guilt; you wallow in the pain
You wave it like a flag, you wear it like a crown
Got your mind in the gutter, bringin’ everybody down
Complain about the present and blame it on the past
I’d like to find your inner child and kick it’s little ass

Get over it
Get over it
All this bitchin’ and moanin’ and pitchin’ a fit
Get over it,
get over it!!

The goodbye look.....

Now the Americans are gone exept for two
The embassy's been hard to reach
There's been talk and lately a bit of action after dark
Behind the big casino on the beach

The rules are changed
It's not the same
It's all new players in a whole new ball game

Last night I dreamed of an old lover dressed in gray
I've had this fever now since yesterday
Wake up darling they're knocking the Colonel's standing in the sun
With his stupid face the glasses and the gun

I know what happens
I read the book
I believe I just got the goodbye look

Tid for vår i luften

Det lukter vår ute. Blåveisen titter fram og det er lyse tider på morgenen. Det er faktisk ikke det helt store problemet å gå til skolen før kl 8 på morgenen. De som kjenner meg vet at dette er en stor bragd! ;-)
Men lukten fører med seg en ubendelig trang til å dra til Paris. Våren i Paris! Jeg vil oppleve våren i Paris denne våren også!!!!! *sukk*




*sukk*




Trenger jeg si noe mer??




*sukk*

Tid for ting man kanskje ikke kan

Da er man igang igjen. Med å skulle gjøre ting man strengt tatt ikke kan. Eller kan og kan? Jeg kan en del om kunst og håndverk, og jeg kan en del om naturrelaterte ting. Som å så frø, få ting til å spire, og jeg kan blande sammen mye greier etter oppskrift. Og jeg kan ganske mye om hvordan man forholder seg til en ti åring. Men 19 slike på en gang? Tja, det heter bursdag her hjemme. Og det pleier jo å gå bra. Særlig om det er nok pizza og brus. -det er nok ikke opplegget på skolen nei...
Ja, jeg skal altså være vikar for 5. klasse i noen uker. Kanskje mer en noen uker. Det får vi se. Kanskje jeg er brukelig, kanskje ikke.
Time will show, og i morgen braker det løs!

Tid for mat

Forrige helg inviterte vi 'Bergen' på lammestek. Jeg fant en oppskrift, og hadde allerede forberedt 'gugga' som skulle oppå mens stek sto i ovn. Men akk, hva hadde skjedd med lammesteken? Den luktet ille. Den gikk rett i søpla!

Il-tining av brasiliansk indrefilet, innkjøpt på Color Fantsay ble redningen.
Men 'gugga' kunne jo ikke gå til spille så her kommer oppskriften på skikkelig mørt smeltepåtunga kjøtt:

Gugge:
1 dl linfrø
1dl timian&herbes des provences
2 egg
1 eggeplomme
3 fedd hvitløk
olivenolje til passe
sort pepper
havsalt i flak
Alt dette moses med stavmikser.

1 stk indrefilet fra Brasil.... sikkert ikke viktig hvor den kommer fra... men dog!

Indrefilet lukkes kjapt i stekepanna og legges i en slik god, gammel leirgryte. Gugge smøres på.
Settes i ovn på 200 grader til ferdig.
Dvs når steketermometer viser 65 grader...

Tar en halvtimes tid eller noe.

Serveres med poteter eller ris. Rosépeppersaus, som du får på Europris. Grønnsakblanding av typen 'selskap' og litt hjertesalat med dressing laget av 2 deler creme fraiche og en del pesto. Men for all del, ikke bruk vanlig Barilla-pesto. Gå for den dyrerer varianten fra Liguria, som også inneholder cashewnøtter.

Serveres med god vin. Og kanskje et par stykker Fougasse. (olivenbrød)

Mmmm.

Husk vann ved siden av ;-D

Og bruker du oppskriften en gang. Fortell hvordan det gikk?? !

Tid for lei

Jeg er lei. Og enkelte ting blir ganske tydelig for meg jo mer jeg tenker på det.
Jeg er lei av å fronte ting. Jeg liker ikke usikkerhet. Og jeg vil ikke være med på ting jeg ikke har en god følelse for. Jeg er ferdig med søvnløse netter.
Jeg har sloss nok i mitt liv. Jeg vil ha en rolig tilværelse som er rimelig forutsigbar. Og om det skal storme, så får det være innen for gode rammer.
Sånn er det bare.

Tid for utrykking

Det er noe galt med Pc'n....!! -svigermor ringer fra nabohuset og er lettere frenetisk. Det står noe om at den er stengt og at bare administrator eller noe kunne gjøre noe.
Joda, Herr Sønn og jeg galopperer over. Dvs jeg går så fort jeg tør på glattisen, og han flakser av gårde med jakka som en fallskjerm etter seg.
Heldigvis var det bare å trykke ok, også startet den om igjen. Uten videre dikkedarier. Tror noen har lagt inn noen småsnutter med spikk som skal poppe opp med jevne mellomrom bare for å erte henne.
Herr Sønn og jeg er enige om at hun i alle fall ikke er klar for Australia.exe ennå.... ;-) Men det hadde vært kult!

Tid for svimmel

I går var en ekkel dag. Plutselig gikk hele min verden rundt. Det startet med at jeg plutselig ble så svimmel da jeg satt på kontoret at jeg måtte holde meg fast i skriverbordet. Bare tanken på å komme seg ut, og opp trappen til en seng, var helt umulig. Men etter en stund klarte jeg nå det da, jeg med min ganske nyerhvervede skrekk for trapper.
Men ble det noe bedre da? Jeg hadde etterhvert et ganske desperat behov for at noen skulle komme og bolte fast den senga! Til slutt satte jeg meg i stolen min, satt helt stille og så på teite gamle serier til det hele gikk over. All bevegelse var ekkelt, til og med å tygge!
Blodtrykksmedisin er skumle saker, men heldigvis har de begrenset virketid. Så all min sympati til de som blir rammet av virus på balansenerven!

Tid for orginalitet

I dag har jeg virkelig ikke fått dreisen på det. Det med å få ting ut av hue og ned på lerretet. Det er som å ha et ord på tunga, noe du vet inderlig godt, også kommer det bare ikke ut, opp eller fram. Det har vært en tung dag, jeg er stressa i kroppen, fordi jeg vet jeg skulle hatt ut det der jeg da har bak i hue eller hvor i all verden det nå sitter. Jeg har ferten av det, det er så nært, men allikevel så fjernt.
Jaja, det var nå jeg skulle hatt en lang alenehelg foran meg, uten noen andre å tenke på og muligheten til å få tak i _det_. Kunnet stå opp midt på natten fordi jeg våknet og bare visste det, eller bare kunne hatt nok farger og lerreter til å holdt på til det var der.
Av en eller annen grunn får jeg alltid prestasjonsangst eller noe slikt, hver gang jeg virkelig har ryddet tid for prosjekter. Og det som blir noe av kommer på de underligste tidspunkt. Husker en gang jeg 'bare skulle tømme hue' i forbindelse med en jobb. Ba om 'time-out' i heimen, og ble borte resten av kvelden. Til slutt kommenterte yngste datter: Skal si du har fryktelig mye greier inni hue ditt, mamma.....

Jeg har planer om et gigantisk maleri, kjellerstua skal ominnredes litt før prosjektet. Og det skal handles inn litervis med maling på forkant. Jeg har ikke motivet klart ennå, annet enn det skal inneholde sand. Sand, rett fra lågen. Og masse blått. Blåturkis eller no.
Og det skal bli helt orginalt, en helt orginal AK-produksjon.

;-)


Og ellers?

Tid for nå

Nå er en lettere hektisk dag over.
Jeg har laget antipasto, forrett, middag og dessert til kresne ganer. Og det gikk helt fint. :-)
Det har vært en fin dag for en som elsker å lage mat man aldri har laget før. Og en dessert med friske bær av typen: blåbær, bringebær, banan og blå druer med sukkerlake med en dæsj blåbærlikør kan anbefales. I det hele tatt: Blått er flott! :-)

Ha en god natt!

Tid for lykke

Lykke er:
En ny bok man virkelig ønsker å lese, og som man vet er god fordi man digger forfatterens tankegang.
Å ha et ferskt egenbakt olivenbrød på benken og en pai i ovnen.
En god flaske vin på benken.
En pose smågodt i skapet, og en uåpnet julekaffepose klar til bruk.
Å vite at det snart er tid for langhelg med gode venner.
At man har venner man kan slerke sammen med.
En varm innedag når det lyner&tordner, snør, regner og hagler ute.
En mann jeg vet er der, i morgen også!
En sønn som gir gode klemmer.
To døtre som ringer og melder og gjør at man føler at man ennå behøves.
Lukten av ferdig pai akkurat nå.....
Osv...

Ha en lykkelig helg du også!

:-D

Godt Nytt År!

Dette blir et år som inkluderer Color Line i det meste av familiens planer. I januar skal vi bare være i Norge, men så starter det :)
I februar skal vi på Cruise med Color Fantasy. I mars skal vi i barnedåp i Stockholm, og Color Viking er med. I april skal junior og jeg 'slikke sår', mens Far er i USA. Men i mai derimot, da er det konfirmasjon i Viborg, og det inkluderer Peter Wessel og Legoland :-D
I juni forbereder vi ferien, som i juli inkluderer både Peter Wessel og Color Viking. Ikke verst!
Color Line sine hjemmesider har hatt det travelt i dag. Og det er nok ikke bare jeg som har sørget for det. I følge dem seiler ikke Color Viking eller noen andre båter mellom Strömstad og Sandefjord i juli måned. Så da er det bare å ringe.....
Hm.
Ikke veldig oppløftende det der.
Billetter er ikke lagt ut mellom Sverige og Norge ennå. Men hadde damen jeg prøvde å bestille av vært klar over hvor mange turer vi faktisk skal ta med dem i år, hadde hun kanskje vært litt mer velvillig?

Reisenissene gleder seg til alle kommende opplevelser! Det er i alle fall helt sikkert!

Tid for familiebilde

Her er årets familiebilde:

Tid for krymping

Hjelp!
Jeg har krympet! :-(
3 cm mente Osteoporosedamen som målte meg i dag. Når kan dette ha skjedd? Bærer jeg for tunge byrder? Har jeg sittet meg lavere de siste ukene? Kan noen ha stjålet noen cm da jeg ble operert?
Nå ble jeg ottefjus! Og slikt skal man finne ut rett før jul- Nei jammenligmeg!

En ting til: har du prøvd å si osteoporose? Det er omtrent like ille som å skrive aklimatisere på sms etter et par glass vin det!

Ha en fin dag!

Tid for julehilsen

Her er'n..... i tilfelle du ikke får... :-)

Tid for bil

Hurra!
Jeg kjører bil igjen. Det var ubeskrivelig deilig å kunne komme seg på butikken alene. :-D
Og jeg poster dette fra pc'n min på arbeidsrommet i kjelleren. Det går framover, bokstavelig talt.
Nå er det tid for julepost. Ser posten mener noe om tidsfrister, så det er bare å begynne.

Ha en fin dag!

Tid for tid igjen

I går skjedde det endelig, den lange terrasseskrueaktige syndesmoseskruen ble skrudd ut av ankelen min. Det var fort gjort, omtrent gap opp og spytt. Joda, men selve apparatet rundt var like gedigent som ellers når jeg har gjort operative inngrep. Full pakke med sykehusskjorte og slåbrokk og veneflon og blodtrykksapparat og disse ledningene de fester på overkroppen. Tre grønnkledte + en overlege som så ut som han lekte birøkter.
Strålende stemning, som det alltid er på slike steder. Det skal de ha, de grønnkledte, at småprat om artige små ting, det kan de! Lurer på om det er et eget fag?
Ikke for det, tannlegen min har også et par kurs i konverserings-teknikk. Der pludres det også fra a til å og vips er man ferdig.
Men skruen er altså ute, og i en pose her hjemme. Den blir nå vist fram til alle som gidder se. :-)

Og i reneste Elizabeth Taylor stil ble man trillet i rullestol helt til utgangen, av egen pleier. Kult!

Men at dette skulle gjøre knokkelvondt da? Det sa ingen fra om. Riktignok fikk jeg piller for tre dager og et skjema med tidene man skulle ta hvilke piller.
Det ene lille stinget jeg har under bandasjen er jo ikke noe. Men knokkelvondt, det har jeg. Så da var det fram med rullestolen igjen, og tilbake til hinketeknikken for å komme seg fra stol til do f.eks. Damen som ringte fra sykehuset i dag mente dette burde gi seg veldig fort. Så vi satser på det.
For nå hadde jeg tenkt å begynne å kjøre bil igjen. Så det så!

Tid for tryning

Alle er dumme når jeg er sur. Bare så det er sagt.
Nå har jeg endelig gjort ferdig noe jeg har gruet for. Tatt et krafttak på jobb, og holdt et par selskaper i heimen, begynt på adventspynting og krasjpangbom! I dag hadde jeg ikke lyst til å stå opp en gang.
Det må være været. Eller det faktum at jeg ikke slappet veldig av rett etter ankelbruddet. Eller noe annet. Resultatet er det samme. Jeg er sliten og lei og tidvis gretten, og da er alt og alle dumme. Pass deg! *glefs*!

Tid for oppdatering

Mitt eldste barn etterlyser oppdatering på bloggen, så her kommer litt ymse fra de siste ukene:

For det første: jeg går!
Riktignok har jeg en noe merkelig gange, ettersom det høyre fremdeles er stivet av med den himla skruen. Men, det slenger og går, og om jeg bruker krykker er det bare for å fortelle omverdenen at de skal ta litt hensyn til meg. Egentlig burde jeg hatt skilt på ryggen hvor det sto: Obs! Saktegående! Gå hensynsfullt forbi!
De verste er mødre med barn i vogn. For dem eksisterer ikke mye annet rundt enn deres lille søte små, og å ta hensyn til andre er liksom ikke veldig langt framme i pannebrasken.
Nest verst er pensjonister. De har ofte litt bevegelsesproblemer selv, og enser ikke at andre, som da er yngre og ser relativt friske ut, faktisk kan ha behov for at nettopp de tar det litt rolig. Dytting med handlevogn kan faktisk føre til at jeg mister balansen, og Nei! Jeg kan ikke bare hoppe til siden.
De aller mest hensynsfulle er barn. De har skjønt det der med hvor ubehagelig det er å bli skumpet borti. Hurra for barn!

For det andre: rullestolrampa er borte, og det begynner å se vanlig ut utenfor her. I dag har til og med herr sønn raket sammen noe av nedfallsfrukten og løvet under epletrærne.

For det tredje: man får stadig ikke anledning til å dyrke telefonfobien sin. Neida, plutselig ringer det folk fra kommunale instanser og krever svar pronte på både det ene og det andre, og da må man bare svelge all fobi og hive seg rundt. Ringe til folk man så vidt er på hils med, og bry familien til andre med å lete rundt etter mobilnumre ingen husker. Ligge lange netter for å finne good vendings til en telefonsamtale man må ta, for så å oppleve at vedkommende er syk den dagen man endelig var klar! *sukk* Jaja, hva er galt med sms liksom?

For det fjerde: jeg har to skjønne døtre, som begge er utsyrt med smsmania. Og det ser ut som om de skal fortsette å synes dette er den beste form for familiekommunikasjon, så da bør nok mor også skaffe seg dette. For når det gjelder døtre, har jeg faktisk ikke noe som helst snev av telefonfobi. Trådløs familie har vi også, så her kan det snakkes i vilden sky, men ringer de? Neida, sjelden, de lider vel av samme akutte fobi de også, og sender sms i steden for.

For det femte: jeg kan ikke kjøre bil ennå. Det er det få fordeler med, det er ganske kjedelig å måtte ha noen til å kjøre seg overalt. Men noen ganger er det litt morsomt også. Som i går da svigermor skulle kjøre min bil til byen. Vi får kjøre sammen sa hun. Mm. Hun hadde ansvaret for ratt, pedaler og girspak. Og jeg hadde ansvaret for resten. Vindusviskere, varmeapparat og å si fra om skilting og når vi ville gire ned. Og for å se om det var klart.
Gikk så fint atte :-)

Nå er det allerede begynt å mørkne ute. Det er snart tid for å finne fram girlandere og annet man kan lyse litt opp med utenfor. Julemusikken er i gang! -men bare den amerikanske ;-)

Ha en fin advent!

Tid for Oslo

I helga var det endelig tid for tur med gode venner til Oslo. Litt annerledes enn planlagt, og det ble bil i steden for felles togtur. Sånn er det når rullestolen skal med, og man ikke er helt sikker på hvordan det går. Etter en tur på Karl Johan har jeg lært at det er normalt for barn i sportsvogn å kjede seg. Bare se på bildet, slik ser ser det ut fra sittende perspektiv. Annerledes?
Det hele gikk overaskende bra. Klarte meg med krykker til Oslo Spectrum, der vi så på Chess. Jeg synes det var en flott forestiling jeg.
Uansett hva besserwisseren bak meg mente om 60-talls inspirert dommer og for høy musikk og sjakkspill generelt.
Så ilte en delegasjon bort på Egon for å stå i kø, mens vi andre tok det mer piano. Kom akkurat fram i tide til å skli forbi hele køen. Gjorde ikke noe det :-D
Inne på Egon kom det en rød-hvit plankegjeng, og ettersom vi vestfoldinger ikke kunne heiaropene deres, fikk vi de til å demonstrere. Veldig glitrende, med bevegelser og det hele, og med så stor innlevelse at utkasteren kom og ville gjøre jobben sin. Heldigvis hørte han på oss som hadde satt i gang det hele, så de fikk seg et bord og mat de også.
Så ble det tid for rullestol, og en ny delegasjon dro for å hente den. Noen kunne ikke helt dy seg, men måtte leke cp-rammede Jesper på vei tilbake, mens følgesvennene på et tidspunkt bare slapp hele stolen og mente han fikk greie seg på egenhånd.
Kvelden ble avsluttet med en tur på toppen av Plaza, det er et must å ta den utvendige heisen der! Der oppe lærte vi at bartendere tar jobben sin veldig alvorlig og at man ikke under noen omstendighet skal bruke sugerør i kaffe med krem på toppen. Da blir den ødelagt!

Man lærer så lenge man lever, og man er aldri for gammel til å ha det ustyrtelig morsomt! :-D

Ha en flott dag!

Tid for alene

Det er merkelig det med sykdom og ulykker og hvordan folk rundt reagerer. Noen sender jevnlig mailer og vitser på sms og forventer ikke svar, andre er jevnt over ikke tilstede om man selv ikke tar kontakt. Og for all del, det er helt greit, jeg bare konstaterer.

Jeg har en god venn, som hadde en rekonvalesensperiode for en stund siden. Derfra har det vært en jevn strøm med pludremailer og snodige tanker på sms som får meg til å le. Andre sender en mail hver mandag for å få en oppdatering :-) Og noen kommer innom hver dag med posten. Andre ringer og bryr seg. Og noen man minst venter det fra, sender sms i fleng og kommer innom med blomster og kake :-D
Alt er jo med på å gjøre hverdagen mindre monoton, og jeg er kjempeglad for alle som bryr seg!

6 uker er lang tid uten å gjøre noe særlig som ikke innvolverer andre. Jeg kan ikke kjøre bil, og jeg kommer meg ikke ut av huset uten hjelp ennå. Og det er 4 uker til skruen skal ut, og til jeg mest sannsynlig kan klare å komme meg rundt på egenhånd igjen.

Jeg har det slik, forhåpentligvis kun noen uker. Andre har det slik kanskje resten av livet. Det gir noen tanker når man plutselig flytter fokus. Når noe skjer som gjør at alt må sees på på en ny måte.
Egentlig tror jeg alle har godt av å måtte skifte fokus totalt en eller flere ganger i livet. Det gjør at man kanskje omprioriterer litt. -til en mer varm og medmenneskelig tankegang som man kanskje hadde før, men mistet mens dagene kom og gikk på travle skinner.

Ha en tenksom dag du også!

Tid for sko

Da var brudd grodd fint, og det er tid for opptrening og tid for sko. Jeg behøver ikke bandasje lenger, og kan bruke vanlige sokker og sko. Og jeg får faktisk på meg et par gode sko. Sitter stramt riktignok, men det føles ok. Så da er det bare å øve seg på å ikke bruke rullestol, og at krykker bare er krykker og ikke noe som skal bære vekta liksom.
Sykling går fint og det er deilig å bevege seg relativt trygt oppreist nå.
Så skal skruen ut om en 4-5 uker. Det er 5 uker siden ulykken skjedde, så det kan bli lange uker. Men, neste helg skal vi på Chess, og med noe rar gange.... prøv å ikke bøye fot mer enn i 90 grader selv! -så skal det bli skikkelig morro å dra på tur med gode venner!
Snart er det farsdag og snart er det jul. Blir så fint så. Kanskje jeg kan gå rundt juletreet også, uten å halte. :-)

Ha en håpefull kveld!

Tid for sykkel

Jeg har begynt å sykle på trimsykkel. Skumle greier. Det koster puls i over 100 bare å sette seg opp og få beina på plass. Lørdag klarte jeg 300 meter, i går rundet jeg 400 og i dag kom jeg over 500 meter. Det er som bort til skolen det!
Stillesitting gjør ellers merkelige ting med hodet mitt. Jeg har faktisk begynt å fantasere om å gå lange fjellturer. Det er ikke ofte jeg gjør slike ting. De aller fleste skritt jeg pleier ta til daglig er inne i hus eller på asfalt.

Ha en undrende dag!

Tid for Ludvig

Der sagde han av gipsen gitt, legen jeg var hos på sykehuset i dag. Jammenligmeg er det rart å være uten det droget. Men ganske usikkert også. Og sårt. Selv om alt sitter fint og skal være på plass fikk jeg skikkelig Ludvig-tendenser nå som den første gleden la seg.
Hm.
Leggen min ser merkelig ut, hårete og fæl og uten muskler omtrent. Forfallet gikk fort. Ennå mer enn 4 uker til skruen skal ut og jeg kanskje kan bøye foten helt normalt igjen.
Jeg håper jeg blir like sterk i beina som før.

Tid for lei

Jeg er lei!
Alt er vondt. Alt er dumt og dette går aldri i hele verden over. Jeg kan likegodt sende ankelen til limfabrikken og få meg en ny. Tungt er det også. Det er et helt studie å kle på seg. Når man endelig får reist seg og skal få buksa på plass, så truer høyre side med å ta overbalanse fordi den himla gipsen er så tung. Ingen medisiner virker ordentlig og de som kunne gjort det gir teite bivirkninger.
Jeg er lei gamle serier som gikk på kveldstid før i verden. Klarer ikke engasjere meg lenge nok til å lese tung litteratur, og alt initiativ er pakket ned under et lag med verk.
Gode filmer er fint. Heldigvis har jeg folk rundt meg som sørger for å låne ting jeg liker på biblioteket.
I det hele tatt er det oppskrytt å pådra seg skader som gjør at man må sitte stille over lang tid. Musklene svinner og jeg gruer for opptrening.
I det hele tatt er jeg lei. Skikkelig lei!

Tid for sting

I går var det tid for å ta stingene, og å rette opp en liten skjevstilling i foten.
Sting var vondt! Hylvondt! Som å dra et fiskesnøre med saltvann gjennom åpent sår. På den ene siden var det slik, den andre siden var litt nøkk og litt vondt, så var det over.

Så kom gutta fra ortopedisk. Jammenlig meg ikke verst å få på ny gips av tre leger og en sykepleier! Grunnen var at foten hadde hatt en feilstilling disse siste 10 dagene. Den hang litt ned kan man si, og som Nicolai-lege sa var det bedre å rette det opp nå enn å måtte gå på høye hæler resten av livet... hm. Så da måtte det holdes og formes hele tiden mens de griset med gips-styret :-)
Det gjorde lite vondt i forhold til sting. men har ført til at jeg nå har full gips, det strekker litt i sener og styr, og er litt hovent og vondt inne i gipsen. Foten mener stadig noe om klaustrofobi, så jeg håper hevelsen roer seg snart.
Og endelig fikk jeg medisiner som er brusetabletter. Da slipper jeg all slags stivelse, som igjen er med på å gjøre kropp, og fot inkludert hoven.

Bilder tok de også, og jeg håper de ikke ringer fra sykehuset i dag. For da betyr det at alt er i orden og at jeg har gode utsikter til å bli helt frisk.

:-)

Tid for tøv

Det er mange rare tanker man gjør seg. For eksempel fikk jeg morfin-sprøyter i låret da jeg lå på sykehuset. Nå, mer enn halvannen uke siden siste stikk, har jeg fremdeles blåmerker og synlige bevis på tre av fire stikk. Jammen er jeg glad jeg ikke er avhengig av slikt.

I går var jeg med venninna mi til byen. Hun kjørte meg rundt og vi så på gaveting og på klesting. Alt tar seg så annerledes ut fra min vinkel nå. Ingenting er fristende å prøve og alt er bare tungvint. Selv om butikker er lagt opp til at man kan ha med seg handlevogne rundt, er det noe helt annet å manøvrere seg rundt i en gavebutikk, når man har en fot stikkende rett fram fra rullestolen som en slags kufanger.
Ikke for det, jeg synes jeg har blitt en rev på å komme meg rundt hjemme. I dag har jeg til og med moppet litt i stua.

:-)

Tid for tanker

Tenk om jeg skulle sitte i rullestol over lang lang tid. Så mye som måtte bygges om og legges til rette da. I går klarte jeg å bidra litt til matlaging. I rullestol, med brett i fanget, skjærefjøl oppå brett, og jeg klarte da kutte opp sopp, og å lage avocadomousse. Men skikkelig tungvint var det. Bare det å skylle hender, skylle redskap eller få tak i ting.
Det samme gjelder på badet. Om jeg i det hele tatt skal kunne stelle meg, må noen være med. Heldigvis har frisørjenta vår fått en frisørvask som står på badet, så det har gått smertefritt, bokstavelig talt.
I går var jeg på besøk hos naboen. Det gikk fint opp trapp med god hjelp fra sterke armer. Og ned igjen...hehm... jeg er skikkelig engstelig.
Følte meg som den Ludvigen der jeg sto på toppen av trappa og avviste alle gode forslag for hvordan det var best å komme seg ned. Men, Astrid vet råd, hun har nemlig jobbet i pleien. Så det gikk da fint det og.

Jeg har aldri tenkt særlig over det, men livet er veldig mye mer komplisert når man er avhengig av rullestol, eller andre hjelpemidler for å fungere rimelig i hverdagen.

Tid for 11

Det 11. året begynte 7/7.
Siden har vi hatt husdag 28/9, som i mitt tilfelle var på sykehus, og i dag er det 11 år siden vi satte på oss ringene ved utepeisen på Holm. I tiden etter ringen var ny har den fått noen ekstra diamanter i seg. Noen har en god grunn, som den ene jeg fikk da Jonathan ble født. En annen er fordi jeg ikke klarte å la være å hikke en gang til. Det fine med det er at jeg når som helst kan se på ringen min og vite at diamanter varer evig, akkurat slik som jeg vil at vi skal vare evig.

På bildet er vi på Hällekis Säteri sin trädgårdscafe. Der vokser det over hundre år gamle vinstokker og vi fikk lov til å smake så mye vi ville på de deilige blå druene som hang i store klaser ned fra taket. Hjemmebakte kaker og en uforglemmelig stemning. Absolutt et sted verd et besøk!

Ha en fin mimredag du også!

Tid for stol

I går fikk jeg rullestol. Utrolig deilig å kunne komme seg litt rundt på egenhånd, og uten de forbaskede krykkene. Var til og med til byen for å finne en god stol med fothviler. Såkalt recliner.
Første butikk hadde absolutt favoritten, en brun fin en som passet ypperlig til sofaen....
Men levering? 6 uker. Herreli! Da er man jo allerede oppe og i gang med andre aktiviteter enn å dra seg dagen lang!
Til slutt fant vi denne anonyme lille stolen her. Fungerer helt flott, og har heldekkende pute i front. Ikke noe sted å hekte alle de puter og remedier jeg har for å holde bein i riktige posisjoner. Ypperlig for en som plutselig kan få det travelt med å skifte stilling! :-)
Ellers har gutta mine snekret rampe til meg. De er bare for gode! Og fram til neste torsdag har jeg noen hjemme hos meg hele tiden. Det er trygt og godt.
Jeg er utrolig glad for familien min! Det kan jeg ikke få sagt nok ganger!

Tid for mer

Og slik så det ut da de endelig fikk av den ekle blodige gipsen jeg hadde på i tre dager! Plater på begge sider som er naglet fast også en gjennomgående skrue for å holde det hele sammen, og for å holde den senen på plass som visstnok hadde tatt seg en liten tur på egenhånd.
Makan til hoven fot! Kjenner den nesten ikke igjen, har jo til og med valker på tærne, yaikes!
Nå er den pent pakket inn igjen. Ny gips er lagt på av laske-lars, som egentlig er ortoped.
Så er det bare å vente da. Vente på at hevelsen skal gå ned, at det skal gå an å sove på siden i steden for på ryggen. Vente på at jeg skal klare å belaste foten litt i alle fall.
I morgen får jeg en rullestol..... jeg er elendig på krykker. Eller rettere sagt: Jeg har skuldre som protesterer vilt og heftig på belastningen de blir utsatt for. Tipper de er skikkelig sure på meg i morgen i morgen!
Send meg gjerne en hilsen om du er en av mine lesere. Det hadde vært hyggelig! :-)

Tid for hvile

Onsdag 27. skulle jeg bare ned kjellertrappa med en eske med pølse- og hamburgerbrød. Vips lå jeg der, bommet på nest siste trinn før repoet og hadde allerede svingt i hue.... simsalabim. Ankel sto i merkelig vridd posisjon, jeg hyler..... og hyler .... og tar tak og brekker det tilbake mens jeg tenker at det var best å gjøre det selv. Noen måtte jo ellers gjøre det for bein skal ikke se slik ut.
Vips kom barn strømmende til, fant kjøling, fant bestemor og bestefar som ringte etter ambulanse. Ble hentet av to kjekke karer osm ordnet opp og sørget for at vi rakk røntgen før den stengte kl 19. Traff utrolig hyggelig ortoped som brakk resten på plass, og la på denne greia her som er på bildet over.
Så skrev han en greie som han sendte til Tønsberg straks og med en gang. Nye kjekke ambulansekarer fulgte meg videre. Den ene tilbød seg å synge for meg :-) Det ble med litt nynning på veien inn på sykehuset.
Innen klokka var 21.35 var jeg klar for å dra opp på operasjonsrommet.
Så siden har jeg ligget og dratt meg da....

Tid for taus

Med hardt slit følger drømmer og med mange ord dumt snakk, sies det.

Så får det stå sånn for seg selv og tale ordløst!

Tid for tomat

Det er helt fantastisk!
Utrolig hvor mye mer smak det er i egen dyrket tomat og salat enn i slikt man kjøper.
En cherrytomat og litt ruccola.... og litt ymse salat fra drivhuset: mmmmm! Også en til!
Nesten som å være i Frankrike og kjøpe ferske grønnsaker fra en lokal bonde.
Tror helt bestemt jeg skal dyrke slikt neste år også!
:-D

Tid for terpentinlukt

Luktfri terpentin finnes. Men ingenting er som å sitte i Atelier Briskemoen i skikkelig oljemaling & terpentin lukt, med godt lys og gå litt amok med oljemaling på lerret.
Drømme om at et bilde faktisk skal komme ut av eget hode og materialisere seg på lerretet, for så å bli antatt på høstutstillingen.
Jammenligmeg. Det hadde vært noe.
Så der sitter man da, med en stor porsjon galgenhumor og grunner. Blander og mikser farger og stryker ut og bare suser avgårde. Helt i egen verden. Står litt foran staffeliet og sikter med penselen. Og vips er det et vårgrønt lerret i ulike sjatteringer foran meg.
Heldigvis må slikt tørke. Leenge. Slik at drømmene om at man faktisk klarer å få noe skikkelig kunstnerisk og flott ned via en sliten arm og en råtten skulder. At det skjer et under så og si, sånn bare i prossessen. Eller no'

Drømmer er fint.

:-)

Tid for Dag1

I morgen er det første skoledag. Til alle tider har det vært D-dagen, da man virkelig skal gjøre ting ordentlig fra første stund.
Men blev det så?

Hva man framsto som var kjempeviktig den dagen man begynte på ungdomsskolen. Det nyttet ikke med billige klær opphavet hadde godtatt fra Nr13 i Trondheim, den gangen. Nei, det skulle være Lee-bukser, med fire utenpåsydde lommer. Eller firkantbukser. Så trange at man måtte bruke tanga som var fast inventar i et hvert prøverom, for å i det hele tatt få på seg buksa. Men, glidelåsen holdt, og ikke hadde man nevneverdig med mageskinn som tøt ut over kanten heller. Det var tider det. Så var det platåskoa. Fikk ikke egne. Men fikk kjøpe noen litt brukte fra søster til ei venninne som var fra England, og de lå litt foran oss i mote, så det var ganske kult egentlig.
Så kom endelig tiden da man fikk seg jobb som avisbud. Opp i ørska, men gjett om jeg husker første lønningsdag. Jeg sto utenfor kontoret til Adresseavisen i Nordre og så på de 114 kronene jeg hadde tjent første uke. Mulighetene var enorme. Man tjente egne penger, og kunne kjøpe egne kule klær. Hah!

Første skoledag, med ny kurvveske over skulderen, velvalgte klær, og klar for å trå til for fullt fra første dag.... ikke i skoleflinkhet, men for å fremstå.

Så, mange år senere kom første dag på lærerskolen, alt var snudd på hue. Utdannelse man ønsket seg for alt i verden, hadde kommet inn og var opptatt av å få med seg alt av undervisning, møte tidsnok hele året. -selv om det innebar å måke bilen ut kl 0600, for så å høre brøytebilen kl 0700, når man endelig hadde fått 2 stk møfrø opp og i gang med frokosten. Ut igjen og ta brøytekanten, levere unge nr 1 på skolen og unge nr 2 i barnehagen. Før man kom tidsnok på skolen og leverte alt til tiden og til slutt fikk sin laud som lønn for alt strevet.

Dag1 er ikke det samme nu for tiden. Ferien har vært altfor kort, man er endelig i feriemodus og terrassen er et deilig sted. Særlig med bærbar pc.
I morgen er Dag1. Poden skal opp og iføre seg kule klær.
Jeg for min del har sluttet å framstå, så jeg skal nok rusle bort i barnehagen en tur, se om det er noen regninger å betale, sjekkepostlista og registrere litt greier. Så, om jeg får tid skal jeg ut til stålgutta og smile hyggelig og høre om de har mye i mot å kutte opp noen halvannen plater til meg.
Tirsdag skal jeg grunne et maleri eller 4, som jeg kanskje tror jeg kan få til om jeg holder fast ved at det er illusjonen av et motiv osv jeg skal få fram, og at det ikke er mine manglende tegneferdigheter som skal stilles ut til offentlig spott og spe.
I det hele tatt, livet er helt greit. Selv med Dag1 i sikte!

Tid for ting jeg liker og ikke liker

I dag er det ett år siden jeg fikk min egen blogg.
I den forbindelse tenkte jeg litt på ting jeg liker og ting jeg i alle fall ikke liker.

Jeg liker ikke:

-å bli tatt bilde av
-å bade i kaldt vann
-brå forandringer
-at folk forsvinner ut av livet mitt
( med mindre det er fordømmende folk jeg ikke har bruk for da)
-å sitte på vent
-å snakke i telefonen
-når printeren ikke skjønner at jeg har rett
-å stå tidlig opp
-slurvete folk

Jeg liker:

-å ha store solbriller på hodet for å holde håret litt på plass
-skulderveska mi fra Montmartre
-familien min
-å kontorere og få ting til å skje
-Queen
-å krype rundt for å få best mulig vinkel på et bilde
-å plutselig se det perfekte i et bilde jeg lager
-å sitte ute på verandaen med levende lys og lese
-å reise
-å gjøre impulsive ting (tro det eller ei)
-å ha rødt hår i økende lengde

Og er noen i tvil: Jeg elsker å ha rett! ;-)

Og sist men ikke minst: Jeg elsker mannen min mer enn i går og mindre enn i morgen.

Tid for symtomer

Det første symptomet på at vi er i ferd med å drepe drømmene våre, er at vi har dårlig tid.
Det andre symptomet på at drømmene våre er døden nær, er vår skråsikkerhet.
Det tredje symptomet på at drømmene våre dør, er fred og ro.
( Pilegrimsferden)

Tid for tanker

Kjærligheten har aldri hindret et menneske i å leve sin egen historie.
(Alkymisten)

Tid for ubetydeligheter

Noen ganger kan en ubetydelig hendelse på et øyeblikk forvandle hele skjønnhetsopplevelsen til noe uhyggelig.
Vi ser ikke annet enn splinten i øyet, og glemmer fjellene, markene og olivenlundene.
(Ved elven Piedra satt jeg og gråt)

Tid for tante

Denne sommeren har jeg hatt daglig kontakt med noen jeg er tante til.
Fra minste lille Tuva, som ikke kan si så mye ennå, til frøken Fie som virkelig har talegavene i orden. Barn er fascinerende. Utrolig hvilke tanker som så vidt er innom hjernen før de kommer ut som forslag til løsninger på ting. Og i hvilke situasjoner det bare _må snakkes. -som når det hostes og harkes fordi hun glemmer å lukke munnen og tie stille mens hun prøver å svømme. Ikke lett å være jente med Bergensblod, det slaget kjenner vi flere av :-)

Og de ordene vi ikke alltid bruker, som når frøken Fie lurer på hvor Kajoline ej.... -På sørlandet, sier jeg. 'Å, ja! Hos sin elskede Andjeas' konkluderer hun straks, med trykk på -elskede!
Sommeren er kort, og snart er livet tilbake i vant gjenge og små jenter bor så alt for langt unna. Men det tenker vi ikke på nå, det er jo fremdeles juli!

Tid for englevakt

På tirsdag skjedde det noe jeg ikke helt får til å stemme. Jo mer jeg tenker på det, jo mer sikker er jeg på at jeg hadde englevakt.
Følgende skjedde:
Jeg kjørte fra Kvelde til Sandefjord, over skauen. På sletta rett før avkjørselen til Rv 304 mot Sandefjord er det en lang slette. Den starter når man kommer ut av et skogholt. Etter å ha kjørt denne veien jevnlig de siste elleve årene vil jeg påstå at jeg kjenner veien. Da jeg kom ut av skogholtet gav jeg som vanlig på og fikk endelig lagt inn femte giret. I andre enden av sletta registrerer jeg en lys bil som kommer mot meg. Den kjører midt i veien. Jo nærmere den kommer, dess mer sakker jeg farten og legger meg så langt ut i grøfta jeg kan. Bilen har skilt fra Litauen, mener mitt eldste barn, som var med.
Plutselig går det opp for meg at føreren av den andre bilen stirrer på meg og styrer rett mot meg. Jeg tenker at nå må det da snart skje noe med kursen... vi er rett og slett på kollisjonskurs, og jeg kommer ikke lenger unna uten å kjøre ut... Tiden går fryktelig sakte, men plutselig er vi forbi.. jeg ser i speilet at den andre bilen vingler videre i 'min' kjørebane.

Men hva skjedde egentlig?

I dag kjørte jeg samme strekning, og der vi passerte hverandre er det ikke mulig å unngå et sammenstøt, medmindre jeg var i grøfta, og den grøftekanten er høy og bilen min er ikke skadet på noe vis...
Noe har skjedd der som jeg ikke har oversikt over. Vanligvis er jeg skeptisk! Veldig skeptisk til ting jeg ikke har oversikt over.
Men her har noe skjedd, jeg har hatt englevakt, det er jeg sikker på!

Tid for Tuva

En liten Tuva er født!

Og det er ikke bare bare.
Hun er allerede kusine og lillesøster, datter og tante&onkel unge og barnebarn nr 6.
Og alle hjerter gleder seg for at alt gikk fint :-D

Lysere tider

Det går mot lysere tider, selv om sola akkurat har snudd. Bad og soverom er endelig iført den flotte lyse fargen de fortjener. Så får det heller være at man må sove på sofaen noen netter for å unngå lukta! Skagen, isvann, letthet..... og litt blått på gulvet på badet. Blir så bra atte! :-D

Tid for ettertanke

Min reservepappa døde i dag.
Det er trist, men det var på en måte på tide. Han har vært nesten _der_ i to og et halvt år nå. Kreftsyk, avhengig av sterke medisiner for å leve rimelig smertefritt osv.
En flott mann, i god alder men allikevel: helt umistelig. Ikke en del av hverdagen min, men allikevel en del av livet.
Han var min konfirmantprest, og fulgte stadig opp det der. Han var mye for mange, og han var der for meg om jeg trengte det, når jeg trengte det.
Det siste minnet jeg har fra besøk hos oss er en støyende grillmiddag i haven vår, med gode historier og latter som satt løst. En romslig onkel med en sky av hvitt uregjerelig hår som fortalte så alle måtte kose seg og le masse!
Det siste minnet jeg har av ham er en meget slankere utgave, men fremdeles verdig i slåbrok. Mye slankere og mye mindre hår. Men: samme humor & glimt i øye, og samme fortellerglede!

Snart er det en siste avskjed.
Det er vemodig, og det er trist at han ikke fikk leve og sprudle videre.
Fred over hans minne!

Tid for valg

Det har vært tid for å velge bort ting som tar tiden fra meg.
Det er ikke lett å velge bort ting, langt mindre velge mennesker ut av livet sitt.

I dag var jeg på Larvik museum, der skulle man svare på en del spørsmål, også kanskje man fikk det hele rammet inn sammen med alle de andre som gadd svare.

Et av spørsmålene var: Hva er det mest unyttige du har?
Jeg er ikke i tvil om svaret: En liten flaske med noe brun gugge i, som jeg fant på bestefars verksted for to år siden da huset skulle selges og vi tømte huset for ting&tang. Det er en helt totalt unyttig ting, den er komplett ubrukelig til noe praktisk! Men den minner meg om at bestefar var en mann med mange ideer og et stort hjerte.

Noen ganger er livet slik at man må rydde, og kvitte seg med ting som krever mer enn de gir. Den lille flaska gir meg noe, tross dens unyttighet. Den gir meg gode minner om da jeg var liten og det var trygt å være sammen med en bestefar som fikk meg til å føle meg verdifull!
Men mennesker som bidrar til usikkerhet og mindreverdighetskomplekser, de kan i grunnen bare ha det greit uten meg. Uansett hvor 'nyttige' de kan være i andre sammenhenger.

Det var bare en liten digresjon.... Helt enkelt!

Tid for tid!

Tro det eller ei, men jeg fikk en dag i dag. Skulle vært på vei til Kristiansand i dag, men så ble det hele utsatt en dag. Så da iler man rundt og gjør alt man egentlig hadde besluttet at man ikke rakk før avreise. Som å vaske klær for gullet som også skal på tur... støvsuge&vaske bilen og noe så lite nødvendig som å oppdatere egen hjemmeside. Men det var jammenligmeg på tide!
Man har også planer om å rydde bort siste rest av påskepynt, og ellers bare nyte tiden!

Solen gløtter fram og det er absolutt fin temperatur ute, snøhaugen er nå mulig å forsere, så man kommer ned i blåveislia helt uten problemer. Er jeg riktig heldig har gutta mine ryddet i drivhuset til jeg kommer hjem, så da er det kanskje klart for å så de første frø til salat og andre ting man har lyst på i sommer. Tomatplantene står allerede i kjøkkenvinduet, og jordbærplantene blir båret ut og inn hver dag, i påvente av litt plass i nevnte drivhus.

I det hele tatt: Livet er helt flott!

Ha en strålende dag du også!

:-D

Blåveis i haven

Det er blåveis i haven!
Joda, det er det hvert eneste år, men det spesielle i år er at det er omtrent uframkommelig ned for å få sett på dem. Noen har lagt all snøen fra i vinter i en stor haug mellom huset og garasjen, og noen andre har konsekvent lagt naboens snø på den andre siden av huset, så det er ganske mye å ta seg igjennom (bokstavelig talt) for å komme ned i haven bak huset. Gammel, råtten snø er det ikke mye 'hold' i!
Men, i dag forserte jeg hekk og snø og kom meg ned i blåveisland. Ja, det er i alle fall noen få planter der da, som lyser blidt i alt det visne..

Jeg har i alle år trodd at tanten som eide huset før hadde begått en liten naturforbrytelse ved å plante disse små søte blå i haven, men i dag avliver lokalavisa det hele:

http://www.op.no/nyheter/article2053357.ece

Så da kan jeg med frimodighet annonsere: jeg har blåveis i haven!

Og det er da enda noe!

Paris, del 2

Båttur på Seinen, mellom Eiffeltårnet og Notre-Dame og tilbake. Strålende vårvær. Bare 40 minutter i kø for å få lov til å _gå_ opp ca 320 trinn til tårnets første avsats. Men, det gikk fint nok. Man fikk litt kaffe, fikk skrevet kort og tatt litt bilder. Og ikke minst sett ned på den millionlange køen som de som ville ta heisen sto i.
Det fantes ett annet alternativ, når sant skal sies, og det bør det jo.
Restauranten 'Jules Verne' har sin egen heis. For å komme dit må man riktignok spise og ha forhåndsbestilt bord og det hele starter på 91€ pr. person.
Sett i lys av at man var 5 personer... og at prisen ikke inkluderer drikke, var det helt ok å traske opp og ned til nette sum av 3,80€ pr. person.

Paris, del 1

Paris;
Mangfoldets by, med alt fra uteliggere til rikfolk. Politi som ruster opp til å møte demonstranter og setter opp sperringer rundt Louvre og andre historiske bygg. Artige kelnere som spør om man vil ha omeletten sin med vanilje eller pistasj-smak. Hyggelige franskmenn som snakker glitrende engelsk, og ikke fullt så hyggelige som fortsetter å si den samme tingen på et uforståelig fransk.

Kontrastene er store, det er tiggere overalt, og i alle former. Alt fra de desperate kunstnere på Montmartre som ikke tar et nei for et nei, men som henger og plager enkelte turister til de gir seg og lar seg tegne for en god slump penger, via den ensomme mannen med et pappbeger med et lite skilt på, på toppen av trappen til metroen. Og så de tre som bodde på disse madrassene nedenfor vinduet i leiligheten vi leide. Som redde pent opp etter seg hver morgen og ellers var stille og sov. Man blir litt ettertenksom sånn på en langfredags ettermiddag, vel hjemme i sitt eget trygge hus!

Tid for livsgnist

Tid for Tid

Man skal ha tid, og man skal absolutt ha mot for å leve sakte.
Når du lever sakte er det som å tegne en rett strek. Tegner du raskt behøver du ikke tenke på hvordan du skal klare å få den rett. Tegner du sakte derimot, er det mye større sjanse for at streken blir vinglete og skakk, bare fordi du tenker på alt som kan gå galt.
Å leve sakte er noen ganger å se begrensningene og det vanskelige, isteden for å la ting skje automatisk. Så hvorfor gidde?

Når du skal leve sakte etter å ha kjørt hurtigtog en stund blir alt bare kaotisk. Det blir så mye og så mange opplevelser som skal sorteres og føles på, at det bare sier stopp. Sånn helt uten videre sier hjernen bare stopp.

Da er det hele liksom satt på vent, og man er litt utålmodig for at ting tar mer tid enn en hadde beregnet. Det er da ting tar tid og tiden tar tingene fra deg.

Når du lever sakte lever du sterkere, fordi du tar inn det som skjer der og da. Du venter ikke til neste topp, eller rundt neste sving før du setter deg ned og hviler, men er tilstede i nuet slik at du faktisk kan være med på, og ta igjen det du ikke hadde tid til å oppleve der og da.
Det er bare det at å leve sakte gjør en så usikker på om en får det til.


Sånn er det å leve med Tid.

Venstrehåndshandikappethet elns

Er du klar over hvor mye man bruker venstre hånd????
Hæ???

Jeg har gjort ett eller annet teit med venstre hånd. Det skjedde da jeg skulle putte noe tøy inn i vaskemaskinen, vet ikke hva jeg gjorde, kanskje sentrifugalkraften kom strømmende ut og tok all kraften fra hånda eller no'... i alle fall er resultatet at all bevegelse, hvor litt krefter er innvolvert, utløser hylende smerte.
Jeg hyler sjelden. Kun når jeg blir skikkelig skremt. Men i dag har jeg hylt mange ganger! Mange!

Jeg bruker venstre hånd til å åpne vinduer med, til å holde mobilen inntil øret når jeg snakker, til å åpne bildøra, til å pusse tennene med, til å holde ting jeg skal åpne med, som f.eks et glass syltetøy, til å bære veska mi med og ikke minst: til å taste med.

I dag har jeg knapt vært i stand til å ta med meg en kaffe kopp og sette meg ned for å lese... man skal jo ha med seg en bok eller to og briller og ikke minst kaffekoppen og kanskje noe inntil.... når man da har en hånd tilgjengelig, og ikke ser med brillene på nesen ( de er nemlig lesebriller) da er det mange runder før man endelig har satt seg. Og som en naturlov ringer da telefonen, som man ikke kan holde med venstre! *sukk*
Alt takket være sentrifugalmonstrene.

Dagens moral er da: Livet er hardt, men noen må leve det!


Lev lurt, og pass på hendene dine!

Tid for vår

Nå synes jeg det er på tide med vår!
Terrassen er innviet og man har begynt på prosjektet med å finne igjen uteplassen under to meter snø. Ja, to meter er det realistisk å tro at det er, ettersom snøen fra taket også ligger der.

Vårsolen derimot, den er jeg ikke helt venner med for tiden. Den avslører hva koselige innekvelder med mange stearinlys gjør med både tak og vinduer. Prosjekt: male tak trenger seg på .
Lørdag snudde vi oppned på stua, og dro for å kjøpe ny sofa. Det ble en vanskelig greie, den skulle ikke være prangende, ikke i skinn og passe til stilen i stua forøvrig. Den skulle ikke være for lys, ikke for dyr og etterhvert ble et av kriteriene også at den skulle ha myke vanger og være god å ligge i. Etter å ha trålet alle byens møbelbutikker opptil to ganger landet vi på en buesofa. Den tilfredstiller alles krav, så er det bare å håpe at vi blir fornøyde. Er vi heldige kommer den på onsdag sammen med det konsollbordet jeg bare måtte ha. Nå mangler det kun en lampe eller to... men med noens erfaringer med å være med på lampekjøp tror jeg det er noe jeg bør gjøre alene.

Lev lurt! :-)

Tid for kreativitet

Det har vært fullstendig tørke på den kunstneriske fronten i mange måneder nå. Kan egentlig ikke huske sist jeg var inspirert til å lage noe som helst. Men i dag løsnet det.
Jeg har hatt et lite prosjekt 'hall' siste uke. Forandret litt på farger og lamper osv. Og nå har man til og med et lite teppe i det ellers så teppeløse hus!
Så var det den ene veggen da, som manglet noe som kunne understreke den bohem-stilen jeg var ute etter.
Her ser man resultatet... eller en krympet versjon av det som er et bilde i 50x60 på lerret.
Det føltes utrolig deilig å våkne med _lyst_ til å skape noe :-)
Så får vi se hvor lenge det varer, -pessimisten blir som kjent sjelden skuffet.

Lev lurt!

Tid for regn?

Kommer det mere snø nå vet jeg ikke noen annen råd enn å ta den inn i bøtter og tine den i badekaret! -sa en av damene jeg danser linedance med i går.
Og jammenligmeg!
Nå er det liksom ikke særlig morro lenger. Snøen er tung og den er våt og den er overalt! Man aner såvidt hvor trampolina står i hagen, og det er ikke særlig mere plass å legge snøen på. Heldigvis har man venner med traktor!
Fram til i går syntes han som freser hos naboen at det var mest praktisk å styre snøfresen mot oss. Det gjør han ikke mer. Det får da være måte på liksom, og fylle opp andres have på den måten der!

I kveld skal vi på besøk til noen venner. Det er lite framkommelig på veier så jeg tror nok vi tar skia fatt. Kan bli riktig så koselig det! Man har i det minste lysløype rett utenfor døra! :-)

Og snart er det tid for vårregnet! Kanskje på tide med en regndans?

Hm!

Tid for pause

Det finnes ikke noe mer tilfredstillende pause enn midt i stillheten! Norefjell bød på vanvittig flott skiføre denne helgen. Tre små minusgrader og nysnø og nypreparerte løyper. Så mye snø at man kunne nyte den totale stillhet midt inni skogen, der under snetunge trær.

Alpinanlegget viste seg også fra sin beste side, det er nesten så man vurderer å bytte ut skia fra 1996! Ikke at jeg stiller først i køen når det gjelder nyinvesteringer da, noen har ennå toppmodellen fra Blizzard fra 1989 elns. og lever høyt på det. Nesten like lange som langrennsski, men uvurderlige når man skal kjøre fort... har jeg hørt rykter om.

Jeg kjører nemlig ikke fort lenger, jeg kjører verdig!

Før i verden, den gang da jeg var lommekjent i Geilos alpinanlegg.. da så man litt ned på disse i foreldregenerasjonen som hadde håpløst gammeldags utstyr. Hva skjedde?? Jeg mener, det er da ikke så lenge siden? Eh.. bare 23 år elns! Og her kommer jeg med mine knallgule ski og mener at det jo nesten er nye... og har vitterlig håpløst gammeldags utstyr fra topp til tå!

Sånn kan det gå! Selv i de beste familier..

Krav og mentalitet

Folk som krever har jeg lite til overs for. 'Jeg har krav på...' sier de. Jovel ja.
Men hvis man føler at man må si at man har krav på noe betyr jo det at de føler seg utnyttet på en eller annen måte. Eller?

Kanskje man bare har misforstått noe? Kanskje man ikke har satt seg inn i hva som er regler eller hvordan tingene fungerer der man er?
Om man jobber i privat sektor gjelder helt andre regler enn om man jobber f.eks i statlig eller kommunal sektor.

For meg blir det helt feil når folk angriper en sak med ordene: 'jeg har krav på..'
Kan man ikke snakke saklig sammen, forklare at jeg ser at slik blir gjort, men jeg har en forståelse av at det skulle gjøres sånn i steden for? Kan noen forklare meg hvorfor ting er slik?

De fleste har en god grunn for å gjøre som de gjør, mange folk er faktisk riktig så oppegående og gjør så godt de kan, og utnytter ikke andre.

Hva med å _samtale_ i steden for å kreve? Det blir så mye hyggeligere da!

Det er så slitsomt med negative ting. Vi må gi hverandre litt slækk! Være litt romslige og se ting fra flere sider. Kan det være så vanskelig da?


Ha en strålende dag!