Tid for tante

Denne sommeren har jeg hatt daglig kontakt med noen jeg er tante til.
Fra minste lille Tuva, som ikke kan si så mye ennå, til frøken Fie som virkelig har talegavene i orden. Barn er fascinerende. Utrolig hvilke tanker som så vidt er innom hjernen før de kommer ut som forslag til løsninger på ting. Og i hvilke situasjoner det bare _må snakkes. -som når det hostes og harkes fordi hun glemmer å lukke munnen og tie stille mens hun prøver å svømme. Ikke lett å være jente med Bergensblod, det slaget kjenner vi flere av :-)

Og de ordene vi ikke alltid bruker, som når frøken Fie lurer på hvor Kajoline ej.... -På sørlandet, sier jeg. 'Å, ja! Hos sin elskede Andjeas' konkluderer hun straks, med trykk på -elskede!
Sommeren er kort, og snart er livet tilbake i vant gjenge og små jenter bor så alt for langt unna. Men det tenker vi ikke på nå, det er jo fremdeles juli!