Det er mange rare tanker man gjør seg. For eksempel fikk jeg morfin-sprøyter i låret da jeg lå på sykehuset. Nå, mer enn halvannen uke siden siste stikk, har jeg fremdeles blåmerker og synlige bevis på tre av fire stikk. Jammen er jeg glad jeg ikke er avhengig av slikt.
I går var jeg med venninna mi til byen. Hun kjørte meg rundt og vi så på gaveting og på klesting. Alt tar seg så annerledes ut fra min vinkel nå. Ingenting er fristende å prøve og alt er bare tungvint. Selv om butikker er lagt opp til at man kan ha med seg handlevogne rundt, er det noe helt annet å manøvrere seg rundt i en gavebutikk, når man har en fot stikkende rett fram fra rullestolen som en slags kufanger.
Ikke for det, jeg synes jeg har blitt en rev på å komme meg rundt hjemme. I dag har jeg til og med moppet litt i stua.
:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar