Tid for Tid

Man skal ha tid, og man skal absolutt ha mot for å leve sakte.
Når du lever sakte er det som å tegne en rett strek. Tegner du raskt behøver du ikke tenke på hvordan du skal klare å få den rett. Tegner du sakte derimot, er det mye større sjanse for at streken blir vinglete og skakk, bare fordi du tenker på alt som kan gå galt.
Å leve sakte er noen ganger å se begrensningene og det vanskelige, isteden for å la ting skje automatisk. Så hvorfor gidde?

Når du skal leve sakte etter å ha kjørt hurtigtog en stund blir alt bare kaotisk. Det blir så mye og så mange opplevelser som skal sorteres og føles på, at det bare sier stopp. Sånn helt uten videre sier hjernen bare stopp.

Da er det hele liksom satt på vent, og man er litt utålmodig for at ting tar mer tid enn en hadde beregnet. Det er da ting tar tid og tiden tar tingene fra deg.

Når du lever sakte lever du sterkere, fordi du tar inn det som skjer der og da. Du venter ikke til neste topp, eller rundt neste sving før du setter deg ned og hviler, men er tilstede i nuet slik at du faktisk kan være med på, og ta igjen det du ikke hadde tid til å oppleve der og da.
Det er bare det at å leve sakte gjør en så usikker på om en får det til.


Sånn er det å leve med Tid.