Luktfri terpentin finnes. Men ingenting er som å sitte i Atelier Briskemoen i skikkelig oljemaling & terpentin lukt, med godt lys og gå litt amok med oljemaling på lerret.
Drømme om at et bilde faktisk skal komme ut av eget hode og materialisere seg på lerretet, for så å bli antatt på høstutstillingen.
Jammenligmeg. Det hadde vært noe.
Så der sitter man da, med en stor porsjon galgenhumor og grunner. Blander og mikser farger og stryker ut og bare suser avgårde. Helt i egen verden. Står litt foran staffeliet og sikter med penselen. Og vips er det et vårgrønt lerret i ulike sjatteringer foran meg.
Heldigvis må slikt tørke. Leenge. Slik at drømmene om at man faktisk klarer å få noe skikkelig kunstnerisk og flott ned via en sliten arm og en råtten skulder. At det skjer et under så og si, sånn bare i prossessen. Eller no'
Drømmer er fint.
:-)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar