Ting tar tid.....

-og tiden tar tingene fra deg.
Hvis du skusler bort den gaven
tiden er, vil du oppleve at det
er for sent. Da handler det om å
gripe fatt i de mulighetene som
flyr forbi. Det handler om å
bruke tiden vel.
For tiden er selve livet.





Og slik er det nå for tiden. Ting tar tid! Og blogging tar tid fra andre ting jeg velger å bruke tid på nå. Så nå setter jeg 'Tiden' på pause. Kanskje jeg kommer sterkere tilbake, kanskje ikke.

Så takk for følget!

Tid for ferieliv

Tid for Herr Mismot

Av og til får vi besøk av en ekkel, liten fyr, riktignok innbilt, men dog. Han bærer navnet Herr Mismot.
Riktig utrivelig er han der han setter seg ned på sengestolpen vår og dingler med beina mens han lyser av anklager. Nå har vi gjort det igjen, forstår vi. Innbilt oss saker og ting igjen. Og det har jo sin naturlige årsak, vi levde jo i den lykkkelige tro at Herr Mismot var på ferie.

Nå er han imidlertid tilbake, i all den velde bare slike som han kan, på tross av sin fysiske størrelse. Og nå mener han en masse ting om at vi har gått rundt og vært lykkelige i det siste.
–Hva i all verden er det vi innbiller oss? spør han med dårlig skjult forbauselse i stemmen. Vi tar jo bare helt feil, når vi tror at verden har smilt litt, til oss, og ikke av oss.
Joda, og jo mer han tenker, jo eklere blir han. –For noen nek vi er, tar sjanser og engasjerer oss. -Tenker vi ikke, spør han, -vi risikerer jo å bli vraket. Ja, ikke bare risikerer, hva i all verden skulle tilsi at vi IKKE ble det?

Et øyeblikk føler vi oss litt usikre. Vi har jo vært på Herr Mismots besøksliste såpass lenge, at vi tenker noen slike tanker helt av oss selv.
–Men det virket jo så bra, prøver vi oss.
Det kan vi spare oss, for denne herren vet nemlig alltid best, og sitter i tillegg inne med en hel rekke eksempler på når galt gikk helt galt.

En lang stund sitter han der, og skuler ettertenksomt på oss. Så fyrer han av: -om hvorfor vi tror vi skulle være spesielt utvalgt til å ha det bra? Hva har vi gjort for i det hele tatt å kunne smake på følelsen av tilfredshet?
–Neisch! –sier Herr Mismot med fynd, –noen kan tro at vi er NOE. Det kunne jo vært katastrofalt, for det er vi jo ikke, selvsagt. Vi vet jo at vi ikke duger til noe, sier han, i det han elegant jumper ned fra sengestolpen vår. Så forsvinner han, og vi sitter der tause tilbake.

Nei, egentlig var det jo det vi visste, sånn innerst inne: Det var bare et blaff, det med selvtilliten!

AK

Tid for å puste

Tid for Ape

En av de bøkene jeg har lest flest ganger er 'Extra virgin/Livet i Liguria' av Annie Hawes. Det er en glitrende bok. Ganske så trivelig, lettlest og morsom.

En av tingene som blir beskrevet inngående er Ape:
'Han kommer råflott kjørende i sin Ape, den moderne bondens pakkesel, en utrolig utseende trehjulet innretning som egentlig er en slags Vespa. En Vespa er en veps, derfor er denne mer grovbygde, mer summende og mer hardtarbeidende versjonen, med en vogn festet bak og et lite dekke over sjåføren, en Ape, en bie!'
Jeg elsker innskutte bisetninger, gjerne flere om gangen, slik at man virkelig må lese setningene flere ganger så man får med seg hva det hele egentlig handler om! Og denne boken er krydret med slikt :-)

De siste gangene jeg har vært i Italia har jeg sett mange versjoner av dette flotte kjøretøyet. Sist sett i Roma; -denne grønne utgaven!

Nesten så jeg ønsker meg en selv :-)

Tid for Roma

Det er snart tid for Roma igjen. Yr sier at det skal regne en del, så det ser ut som jeg får oppfylt ønsket om å se Pantheon innenfra når det regner....
Nyhetene sier noe om aske og stengte flyplasser igjen. Vi får håpe vinden blåser andre steder enn der vi skal fly denne gangen!
Uansett skal det bli utrolig deilig med noen dager fri og forhåpentligvis få ladet batteriene litt igjen. Nå om dagen er det jammenligmeg litt i meste laget med stress. :-/

Så å rusle i Roma og finne små vannhull og nyte livet...... Det er det absolutt tid for nå!

:-)

Tid for sitroner?

For mange år siden var vi en tur i Nice. Han var på jobbtur og jeg var med... og deltok på koneopplegget :-) -med sightseeing, besøk på Picasso-museet i Antibes og litt lunsj her og der i løpet av uka.

Vi bodde på et fantastisk hotell, det heter la Perouse og ligger på toppen av et annet hotell i enden av 'englebukta'. På toppen av vårt hotell igjen, der var det et utendørs basseng. Det hadde tidenes utsikt!

Hver morgen spiste vi frokost under sitrontrær....

Jeg ønsker meg en tur dit igjen!

I mellomtiden liker jeg fremdeles denne:

Tid for småsko

Våren er i anmarsj! Det er bare veier, sørpe og søle der det ikke er asfalt. Det er sprekker i asfalten langs veien, og det huumper i telehivene på riksveien. Det tiner under snøen, slik at den sortprikkete snøen løftes opp fra asfalten. Og hver morgen er det glatt der det smeltet dagen før.

Sakte, men sikkert kommer våren. Jeg går til og fra jobb, og mimrer om da jeg var liten og gikk på skolevei.

Da jeg var i ti-års alderen bodde vi i Trondheim. Da var det stor stas når vi endelig fikk gå med småsko! Bergsbakken var ikke asfaltert, men besto av brun og hardpakket jordlignende grus. Det tok lang tid før det var trygt å gå med småsko der! Og den bakken var en laang del av skoleveien.

Så da var det de gule støvlene som gjaldt. Med buksa pent dandert slik at slengen hang over kanten foran. Da kunne vi med god samvittighet tråkke ned disse leppene av snø der det hadde tint under. Og vi kunne sparke snøen utover i Bergsbakken slik at våren kom fortere, og sørget for at den store småsko-dagen kom nærmere. Det tok lang tid å gå til og fra skolen. For i Bergsbakken kunne vi også lage sånne myke søleputer i veien, hvis vi bare tråkket lenge nok på samme sted. Det var travle tider!

Men så kom endelig småskodagen! Med streng beskjed om å holde oss unna alle former for vann, trippet vi avgårde og var så lette på beina at vi nesten kunne fly! :-)

Tid for kjøkkenfragmenter

Tid for sol

Solen skinner, vi har stabilt vintervær og sommerferien er i boks! :-)

Tid for knirk

Det var de lange skjørters jul. Den julen da de dro hoiende på den røde sparken gård-imellom, for å komme hjem før kirkeklokkene sluttet å ringe julen inn. Hjem til julemiddagen og alle gavene og fyr på peisen. Da det var så kaldt at det knirket for hvert skritt. Da det var så kaldt at stjernene frøs på himmelen, men at det ikke gjorde noe fordi Far sørget for fyr i alle ovnene døgnet rundt. Den gang det var bekymringsløst å feire jul.

Tid for 2010

Tiden er en velsignelse. Den legger et slør over ting og gjør at man glemmer det såre og vonde og helst husker de gode tingene.
2009: Året som endelig er over! Det har vært et vondt år. Etter at pappa falt om og så døde av hjerteinfarkt, har det vært et slags vakum som har tatt alle krefter.
Men nå ser det bedre ut: vi kan tenke og si at det fryktelige, uventede og veldig triste skjedde _i fjor_
Vi kan skape avstand og også føle på den avstanden. Det er ikke lenger et åpent sår, vi kan gå videre nå. Det ligger et florlett slør over sorgen og gjør den lettere.

2009 hadde mange opplevelser. Vi var i Stockholm, Roma, Toscana og i Bernkastel-Kues. Og helt innunder jul var vi en tur i Paris.
Reisenisser har vi tenkt å være også i 2010. Kanskje vi plutselig kommer til et sted nær deg!

Jeg ønsker deg et opplevelsesrikt 2010!
Godt Nyttår!

Tid for juletre

I dag er det tid for å pynte juletreet. Det blir en rar jul i år. Ingenting er som det pleier. Men med treet i hus og Paristur i sikte kjenner jeg at det kan bli en fin jul. Og jeg satser på en avslappet juleferie i år.
I fjor foregikk pyntingen slik:

Tid for jul

Tid for hav

Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner på havet.
Til å begynne med er bølgene veldig krappe.
Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk.

Tid for morgensol

Tid for å si nei....

Hvis flere hadde sagt ja, hadde mange sluppet å gå på kurs for å lære å si nei.... sa jeg for noen år siden.

For det er nemlig en kunst å si nei!

Kunsten å si nei handler nettopp om å avgrense seg overfor andre _uten_ å krenke eller såre dem.
Sier du -nei- på en måte som sårer den som spør, mestrer du ikke kunsten.
Da plumper du ut i det, som en elefant i et glassmagasin, og resultatet er at noe blir knust.
Nå vet vi at knuste _ting_ kan repareres, men sagt er sagt og det gjør ofte noe med oss.

Hva kan være konsekvensen av å si nei?
Hvorfor sier vi nei? Hva sier vi egentlig nei til? Hva går vi glipp av ved å si nei?

Noen ganger sier vi kanskje nei til å være med på en dugnad. Og ender med å sette oss selv utenfor fellesskapet. En gang er jo greit, men hva når det begynner å bli et mønster?
Da ender vi kanskje her:
Ingen spør oss lenger fordi vi alltid sier nei.
Vi går glipp av hyggelige ting fordi vi mange ganger heller vil være alene.

Til slutt sitter vi kanskje der, med denne fantastiske evnen til å si nei, endelig har vi blitt kvitt flink-pike-syndromet!
Og det eneste kunsten vi har mestret er å bli ensomme.

Tid for høst i bygda vår

Dårlig vær ser alltid mye verre ut gjennom et vindu sies det.

Men kommer man seg bare ut kan det være riktig så deilig:

Han jeg bor sammen med, mener han bør ha med eget kamera for å kunne dokumentere hvor vi har vært :-)

En lysende regndråpe på en tynn og spinkel gren kan henge hvor som helst...

Men alle kan vel se at dette er Jordstøyp som speiler seg?

Og at naboen har leikestue, -og rognebær!

Det er allerede en stund siden de første bladene falt. Høsten er på vei over i vinter, og vi har hatt opplevd den første snøen. Jeg synes den kan holde seg borte litt til.

Ta deg en høsttur du også :-) Hver årstid sin sjarm!

Tid for Borghild Marthine Louice Høeg 5 år

Et gammelt fotografi og et gammelt brev. Bildet er fra 1910 og piken er min bestemor Borghild. Brevet mistenker jeg at oldemor Margrethe har ført i pennen for mormor Thea.
Til sammen ble de herlige synes jeg :-)

Tid for oss

Til min beste venn, til min kjæreste!
Ord er ikke nok... Jeg elsker deg: i dag, i morgen og ...dagen etter!

Tid for stua

Her kommer noen bilder fra stua, Kristin :-)
Blir liksom ikke ferdig med den siste finishen, men det kommer vel nå før quizarrangementet tenker jeg. Er ikke så lett å henge opp bilder på helt lytefrie vegger....

Tid for høst

Det er høst! Ute finnes det flotte fargerike motiver, og jeg fant også rød mose da vi var på tur på Musekollen sist søndag.

Jeg ønsker meg bedre tid, tid og krefter til å klare å nyte de gode dagene vi tross alt har innimellom høststormer, kaldt regn og blæst.

Finn Kalvik sier det slik om høsten:

Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss

under en himmel som daglig blåner seg mere blå.

Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,

men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå

Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager,

når luften smaker av blomster og av kjølig jern,

og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker,

en drøm som bestandig er like udrømt og fjern.

Ha en god høst!

Tid for noe....

Noen dager føler man seg bare slik! Vár for kommentarer og stemninger som sklir ubarmhjertig rett inn under den selvsikre maska og setter seg fast i sjelen.. overfølsomme antenner tar inn alt av negative waves og det eneste man ønsker er å krype under dyna og bli der. *sukk*
Har du det slik noen gang?

Tid for kaprifol

Duggen legger seg som et tynt,

nyspunnet edderkoppnett over de

myke teppene i utesofaen. Det er

tid for å tenne stearinlys i ampler og

gamle melkeflasker.

Det lukter frisket av nyslått

og den jevne dur fra skurtresking

er beroligende bakgrunn.

Det dufter deilig av kaprifol

mens jeg kryper under et mykt

ullpledd og nyter høsten!

(Anne Kjersti, 2009)

Tid for bilder....

De siste dagene har jeg fått påminnelse fra mange ulike mennesker om at jeg har tatt en del bilder etterhvert. Noen er jeg veldig fornøyd med, som dette:


Le vèlo qui regarde passer les voitures...

Tid for en ny rhapsody

Glitrende!

Tid for tid

No More Walks In The Wood
The Trees Have All Been Cut Down
And Where Once They Stood
Not Even A Wagon Rut
Appears Along The Path
Low Brush Is Taking Over

No More Walks In The Wood
This Is The Aftermath
Of Afternoons In The Clover Fields
Where We Once Made Love
Then Wandered Home Together
Where The Trees Arched Above
Where We Made Our Own Weather
When Branches Were The Sky
Now They Are Gone For Good
And You, For Ill, And I
Am Only A Passer-by

We And The Trees And The Way
Back From The Fields Of Play
Lasted As Long As We Could
No More Walks In The Wood

Tid for alvor

Alvoret nærmer seg, late sommerdager synger på siste verset. Dager med slerk og sene kvelder med havutsikt er snart en saga blott. En sommer er over.... men minnene om den består.....

Nå skal vi se om batterier er ladet nok, eller om vi rammes av svineinfluensaen ved første håndtrykk når skolen starter om en god uke....

Ja, prøvelsene står i kø!

Hm.

Dette ble jammenligmeg litt for depressivt. Ute skinner solen og det dufter fremdeles hav der jeg er. Litt klissete av oljesøl riktignok, men....

Nei nå var vi i gang med nyhetsnegativiteten igjen!

Hm.

Vi prøver igjen:

Sommeren har vært flott! Vi startet litt før ferien med en glitrende helg på hytta. Vår nye yndlingsfirmahytte i Sømsbukta mellom Arendal og Grimstad.

Så har vi pusset opp og ned i stua, vært i Italia, hatt besøk fra familien i Sverige, hatt en del bål og flere skal det bli.... Lest mange bøker, inklusive språkdidaktikk... og dyrket egne tomater! Vi har brukt utekjøkkenet flittig og i det hele tatt hatt en god og innholdsrik ferie.

Nå avsluttes ferien med en flott uke med sommer-sol-og-sørland, se bare her:

Bildet ble tatt av herr sønn i går kveld og viser Månen til høyre og Torungen fyr til venstre, det er flott utsikt fra terrassen her :-)

Ha en god oppstart!

Tid for kuuup!

Vi har pusset opp og pusset ned og bittelitt til siden i stua denne sommeren. Tatt konsekvensen av at vi egentlig liker den rene nordiske stilen der, og at italiensk middelhav hører til på... ehm... kjøkkenet.

Så kom gardinspørsmålet opp og vi har fundert og kikket på gardiner leenge. Etterhvert landet vi på blått foran skyvedørene og hvite trepersienner og lamper i de andre vinduene. Man bytter ikke til vakre lister, for så å dekke de til med metelpåmetel med stoff!

I dag var jeg nok en gang på leit. Og traff verdens hyggeligste unge dame som jobber på Kid i Arendal. Nja, de hadde ikke mye blått å skilte med, men hun hadde registrert at Åhlens hadde noen pene. Kanskje jeg likegodt skulle stikke opp der og se? Huh!? Stikke opp til konkurrenten?

Som sagt så gjort.
Og der hang det noen i riktig blånyanse, kun 299,- pr lengde..... og jeg trengte 3. Klar for den. Men hvor lå gardinene? Joda, 2 pakker fant jeg i en haug på 70% bordet, og den siste fikk jeg likegodt 10% ekstra avslag på ettersom man på en måte kunne si den var brukt siden den hadde hengt oppe litt, -sa en ny hyggelig dame, som sporenstreks hentet stige for å hente ned den siste gardinlengden.
Tar du prisen kjapt i hue, eller skal jeg regne det ut for deg?

( 239,- betalte jeg)
Jammenligmeg ikke verst, -sånn helt på slump! Et helt lite kuuup vil jeg si.

Og denne dagen ble god, den 5 dagen på sørland :-)

Tid for observasjoner

Jeg undres på hvordan noen i det hele tatt klarer å tilbringe en hel dag i en Fornøyelses (!) park på slikt skotøy. Bildet er tatt i en bakke. Den fornuftige parkdeltager til høyre på bildet står altså i nedoverbakke. Den ambisiøse til venstre står i oppoverbakke. Sannsynligvis beste hvilestilling akkurat da.
Skotøyets eier ble observert flere ganger i løpet av de 7 timene vi tilbragte dagen med å traske rundt.

Jeg selv var iført de allerbeste Ara-sandaler noen noensinne har prøvd, og herr sønn hadde sine makspustendeogstøtabsorberende Adidassko. Allikevel sitter vi nå med såre føtter høyt på strå og akker oss.

Jeg tør nesten ikke tenke hva eieren av disse utrolige platåsko, -eller palltosker som autokorrektur en gang foreslo- gjør i skrivende stund.

Hva tror du?