Tid for orginalitet

I dag har jeg virkelig ikke fått dreisen på det. Det med å få ting ut av hue og ned på lerretet. Det er som å ha et ord på tunga, noe du vet inderlig godt, også kommer det bare ikke ut, opp eller fram. Det har vært en tung dag, jeg er stressa i kroppen, fordi jeg vet jeg skulle hatt ut det der jeg da har bak i hue eller hvor i all verden det nå sitter. Jeg har ferten av det, det er så nært, men allikevel så fjernt.
Jaja, det var nå jeg skulle hatt en lang alenehelg foran meg, uten noen andre å tenke på og muligheten til å få tak i _det_. Kunnet stå opp midt på natten fordi jeg våknet og bare visste det, eller bare kunne hatt nok farger og lerreter til å holdt på til det var der.
Av en eller annen grunn får jeg alltid prestasjonsangst eller noe slikt, hver gang jeg virkelig har ryddet tid for prosjekter. Og det som blir noe av kommer på de underligste tidspunkt. Husker en gang jeg 'bare skulle tømme hue' i forbindelse med en jobb. Ba om 'time-out' i heimen, og ble borte resten av kvelden. Til slutt kommenterte yngste datter: Skal si du har fryktelig mye greier inni hue ditt, mamma.....

Jeg har planer om et gigantisk maleri, kjellerstua skal ominnredes litt før prosjektet. Og det skal handles inn litervis med maling på forkant. Jeg har ikke motivet klart ennå, annet enn det skal inneholde sand. Sand, rett fra lågen. Og masse blått. Blåturkis eller no.
Og det skal bli helt orginalt, en helt orginal AK-produksjon.

;-)


Og ellers?