Midt i vrimmelen er tiden. Som en oase i ørkenen. Den er der, om bare du ser den og ikke går forbi og tror den er en luftspeiling.
30.11.09
Tid for hav
Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner på havet. Til å begynne med er bølgene veldig krappe. Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar