Det var de lange skjørters jul. Den julen da de dro hoiende på den røde sparken gård-imellom, for å komme hjem før kirkeklokkene sluttet å ringe julen inn. Hjem til julemiddagen og alle gavene og fyr på peisen. Da det var så kaldt at det knirket for hvert skritt. Da det var så kaldt at stjernene frøs på himmelen, men at det ikke gjorde noe fordi Far sørget for fyr i alle ovnene døgnet rundt. Den gang det var bekymringsløst å feire jul.
1 kommentar:
Så vakkert skrevet, mamma!
Legg inn en kommentar