30.11.09
22.11.09
20.11.09
Tid for å si nei....
Hvis flere hadde sagt ja, hadde mange sluppet å gå på kurs for å lære å si nei.... sa jeg for noen år siden.
For det er nemlig en kunst å si nei!
Kunsten å si nei handler nettopp om å avgrense seg overfor andre _uten_ å krenke eller såre dem.
Sier du -nei- på en måte som sårer den som spør, mestrer du ikke kunsten.
Da plumper du ut i det, som en elefant i et glassmagasin, og resultatet er at noe blir knust.
Nå vet vi at knuste _ting_ kan repareres, men sagt er sagt og det gjør ofte noe med oss.
Hva kan være konsekvensen av å si nei?
Hvorfor sier vi nei? Hva sier vi egentlig nei til? Hva går vi glipp av ved å si nei?
Noen ganger sier vi kanskje nei til å være med på en dugnad. Og ender med å sette oss selv utenfor fellesskapet. En gang er jo greit, men hva når det begynner å bli et mønster?
Da ender vi kanskje her:
Ingen spør oss lenger fordi vi alltid sier nei.
Vi går glipp av hyggelige ting fordi vi mange ganger heller vil være alene.
Til slutt sitter vi kanskje der, med denne fantastiske evnen til å si nei, endelig har vi blitt kvitt flink-pike-syndromet!
Og det eneste kunsten vi har mestret er å bli ensomme.
For det er nemlig en kunst å si nei!
Kunsten å si nei handler nettopp om å avgrense seg overfor andre _uten_ å krenke eller såre dem.
Sier du -nei- på en måte som sårer den som spør, mestrer du ikke kunsten.
Da plumper du ut i det, som en elefant i et glassmagasin, og resultatet er at noe blir knust.
Nå vet vi at knuste _ting_ kan repareres, men sagt er sagt og det gjør ofte noe med oss.
Hva kan være konsekvensen av å si nei?
Hvorfor sier vi nei? Hva sier vi egentlig nei til? Hva går vi glipp av ved å si nei?
Noen ganger sier vi kanskje nei til å være med på en dugnad. Og ender med å sette oss selv utenfor fellesskapet. En gang er jo greit, men hva når det begynner å bli et mønster?
Da ender vi kanskje her:
Ingen spør oss lenger fordi vi alltid sier nei.
Vi går glipp av hyggelige ting fordi vi mange ganger heller vil være alene.
Til slutt sitter vi kanskje der, med denne fantastiske evnen til å si nei, endelig har vi blitt kvitt flink-pike-syndromet!
Og det eneste kunsten vi har mestret er å bli ensomme.
16.11.09
Tid for høst i bygda vår
Dårlig vær ser alltid mye verre ut gjennom et vindu sies det.
Han jeg bor sammen med, mener han bør ha med eget kamera for å kunne dokumentere hvor vi har vært :-)
En lysende regndråpe på en tynn og spinkel gren kan henge hvor som helst...
Men alle kan vel se at dette er Jordstøyp som speiler seg?
Og at naboen har leikestue, -og rognebær!
Det er allerede en stund siden de første bladene falt. Høsten er på vei over i vinter, og vi har hatt opplevd den første snøen. Jeg synes den kan holde seg borte litt til.
Ta deg en høsttur du også :-) Hver årstid sin sjarm!
Men kommer man seg bare ut kan det være riktig så deilig:
Han jeg bor sammen med, mener han bør ha med eget kamera for å kunne dokumentere hvor vi har vært :-)
En lysende regndråpe på en tynn og spinkel gren kan henge hvor som helst...
Men alle kan vel se at dette er Jordstøyp som speiler seg?
Og at naboen har leikestue, -og rognebær!
Det er allerede en stund siden de første bladene falt. Høsten er på vei over i vinter, og vi har hatt opplevd den første snøen. Jeg synes den kan holde seg borte litt til.
Ta deg en høsttur du også :-) Hver årstid sin sjarm!
9.11.09
Tid for Borghild Marthine Louice Høeg 5 år
Et gammelt fotografi og et gammelt brev. Bildet er fra 1910 og piken er min bestemor Borghild. Brevet mistenker jeg at oldemor Margrethe har ført i pennen for mormor Thea.
Til sammen ble de herlige synes jeg :-)
Til sammen ble de herlige synes jeg :-)
4.11.09
Tid for oss
Til min beste venn, til min kjæreste!
Ord er ikke nok... Jeg elsker deg: i dag, i morgen og ...dagen etter!
Ord er ikke nok... Jeg elsker deg: i dag, i morgen og ...dagen etter!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
