Tid for sykkel

Jeg har begynt å sykle på trimsykkel. Skumle greier. Det koster puls i over 100 bare å sette seg opp og få beina på plass. Lørdag klarte jeg 300 meter, i går rundet jeg 400 og i dag kom jeg over 500 meter. Det er som bort til skolen det!
Stillesitting gjør ellers merkelige ting med hodet mitt. Jeg har faktisk begynt å fantasere om å gå lange fjellturer. Det er ikke ofte jeg gjør slike ting. De aller fleste skritt jeg pleier ta til daglig er inne i hus eller på asfalt.

Ha en undrende dag!

Tid for Ludvig

Der sagde han av gipsen gitt, legen jeg var hos på sykehuset i dag. Jammenligmeg er det rart å være uten det droget. Men ganske usikkert også. Og sårt. Selv om alt sitter fint og skal være på plass fikk jeg skikkelig Ludvig-tendenser nå som den første gleden la seg.
Hm.
Leggen min ser merkelig ut, hårete og fæl og uten muskler omtrent. Forfallet gikk fort. Ennå mer enn 4 uker til skruen skal ut og jeg kanskje kan bøye foten helt normalt igjen.
Jeg håper jeg blir like sterk i beina som før.

Tid for lei

Jeg er lei!
Alt er vondt. Alt er dumt og dette går aldri i hele verden over. Jeg kan likegodt sende ankelen til limfabrikken og få meg en ny. Tungt er det også. Det er et helt studie å kle på seg. Når man endelig får reist seg og skal få buksa på plass, så truer høyre side med å ta overbalanse fordi den himla gipsen er så tung. Ingen medisiner virker ordentlig og de som kunne gjort det gir teite bivirkninger.
Jeg er lei gamle serier som gikk på kveldstid før i verden. Klarer ikke engasjere meg lenge nok til å lese tung litteratur, og alt initiativ er pakket ned under et lag med verk.
Gode filmer er fint. Heldigvis har jeg folk rundt meg som sørger for å låne ting jeg liker på biblioteket.
I det hele tatt er det oppskrytt å pådra seg skader som gjør at man må sitte stille over lang tid. Musklene svinner og jeg gruer for opptrening.
I det hele tatt er jeg lei. Skikkelig lei!

Tid for sting

I går var det tid for å ta stingene, og å rette opp en liten skjevstilling i foten.
Sting var vondt! Hylvondt! Som å dra et fiskesnøre med saltvann gjennom åpent sår. På den ene siden var det slik, den andre siden var litt nøkk og litt vondt, så var det over.

Så kom gutta fra ortopedisk. Jammenlig meg ikke verst å få på ny gips av tre leger og en sykepleier! Grunnen var at foten hadde hatt en feilstilling disse siste 10 dagene. Den hang litt ned kan man si, og som Nicolai-lege sa var det bedre å rette det opp nå enn å måtte gå på høye hæler resten av livet... hm. Så da måtte det holdes og formes hele tiden mens de griset med gips-styret :-)
Det gjorde lite vondt i forhold til sting. men har ført til at jeg nå har full gips, det strekker litt i sener og styr, og er litt hovent og vondt inne i gipsen. Foten mener stadig noe om klaustrofobi, så jeg håper hevelsen roer seg snart.
Og endelig fikk jeg medisiner som er brusetabletter. Da slipper jeg all slags stivelse, som igjen er med på å gjøre kropp, og fot inkludert hoven.

Bilder tok de også, og jeg håper de ikke ringer fra sykehuset i dag. For da betyr det at alt er i orden og at jeg har gode utsikter til å bli helt frisk.

:-)

Tid for tøv

Det er mange rare tanker man gjør seg. For eksempel fikk jeg morfin-sprøyter i låret da jeg lå på sykehuset. Nå, mer enn halvannen uke siden siste stikk, har jeg fremdeles blåmerker og synlige bevis på tre av fire stikk. Jammen er jeg glad jeg ikke er avhengig av slikt.

I går var jeg med venninna mi til byen. Hun kjørte meg rundt og vi så på gaveting og på klesting. Alt tar seg så annerledes ut fra min vinkel nå. Ingenting er fristende å prøve og alt er bare tungvint. Selv om butikker er lagt opp til at man kan ha med seg handlevogne rundt, er det noe helt annet å manøvrere seg rundt i en gavebutikk, når man har en fot stikkende rett fram fra rullestolen som en slags kufanger.
Ikke for det, jeg synes jeg har blitt en rev på å komme meg rundt hjemme. I dag har jeg til og med moppet litt i stua.

:-)

Tid for tanker

Tenk om jeg skulle sitte i rullestol over lang lang tid. Så mye som måtte bygges om og legges til rette da. I går klarte jeg å bidra litt til matlaging. I rullestol, med brett i fanget, skjærefjøl oppå brett, og jeg klarte da kutte opp sopp, og å lage avocadomousse. Men skikkelig tungvint var det. Bare det å skylle hender, skylle redskap eller få tak i ting.
Det samme gjelder på badet. Om jeg i det hele tatt skal kunne stelle meg, må noen være med. Heldigvis har frisørjenta vår fått en frisørvask som står på badet, så det har gått smertefritt, bokstavelig talt.
I går var jeg på besøk hos naboen. Det gikk fint opp trapp med god hjelp fra sterke armer. Og ned igjen...hehm... jeg er skikkelig engstelig.
Følte meg som den Ludvigen der jeg sto på toppen av trappa og avviste alle gode forslag for hvordan det var best å komme seg ned. Men, Astrid vet råd, hun har nemlig jobbet i pleien. Så det gikk da fint det og.

Jeg har aldri tenkt særlig over det, men livet er veldig mye mer komplisert når man er avhengig av rullestol, eller andre hjelpemidler for å fungere rimelig i hverdagen.

Tid for 11

Det 11. året begynte 7/7.
Siden har vi hatt husdag 28/9, som i mitt tilfelle var på sykehus, og i dag er det 11 år siden vi satte på oss ringene ved utepeisen på Holm. I tiden etter ringen var ny har den fått noen ekstra diamanter i seg. Noen har en god grunn, som den ene jeg fikk da Jonathan ble født. En annen er fordi jeg ikke klarte å la være å hikke en gang til. Det fine med det er at jeg når som helst kan se på ringen min og vite at diamanter varer evig, akkurat slik som jeg vil at vi skal vare evig.

På bildet er vi på Hällekis Säteri sin trädgårdscafe. Der vokser det over hundre år gamle vinstokker og vi fikk lov til å smake så mye vi ville på de deilige blå druene som hang i store klaser ned fra taket. Hjemmebakte kaker og en uforglemmelig stemning. Absolutt et sted verd et besøk!

Ha en fin mimredag du også!

Tid for stol

I går fikk jeg rullestol. Utrolig deilig å kunne komme seg litt rundt på egenhånd, og uten de forbaskede krykkene. Var til og med til byen for å finne en god stol med fothviler. Såkalt recliner.
Første butikk hadde absolutt favoritten, en brun fin en som passet ypperlig til sofaen....
Men levering? 6 uker. Herreli! Da er man jo allerede oppe og i gang med andre aktiviteter enn å dra seg dagen lang!
Til slutt fant vi denne anonyme lille stolen her. Fungerer helt flott, og har heldekkende pute i front. Ikke noe sted å hekte alle de puter og remedier jeg har for å holde bein i riktige posisjoner. Ypperlig for en som plutselig kan få det travelt med å skifte stilling! :-)
Ellers har gutta mine snekret rampe til meg. De er bare for gode! Og fram til neste torsdag har jeg noen hjemme hos meg hele tiden. Det er trygt og godt.
Jeg er utrolig glad for familien min! Det kan jeg ikke få sagt nok ganger!

Tid for mer

Og slik så det ut da de endelig fikk av den ekle blodige gipsen jeg hadde på i tre dager! Plater på begge sider som er naglet fast også en gjennomgående skrue for å holde det hele sammen, og for å holde den senen på plass som visstnok hadde tatt seg en liten tur på egenhånd.
Makan til hoven fot! Kjenner den nesten ikke igjen, har jo til og med valker på tærne, yaikes!
Nå er den pent pakket inn igjen. Ny gips er lagt på av laske-lars, som egentlig er ortoped.
Så er det bare å vente da. Vente på at hevelsen skal gå ned, at det skal gå an å sove på siden i steden for på ryggen. Vente på at jeg skal klare å belaste foten litt i alle fall.
I morgen får jeg en rullestol..... jeg er elendig på krykker. Eller rettere sagt: Jeg har skuldre som protesterer vilt og heftig på belastningen de blir utsatt for. Tipper de er skikkelig sure på meg i morgen i morgen!
Send meg gjerne en hilsen om du er en av mine lesere. Det hadde vært hyggelig! :-)

Tid for hvile

Onsdag 27. skulle jeg bare ned kjellertrappa med en eske med pølse- og hamburgerbrød. Vips lå jeg der, bommet på nest siste trinn før repoet og hadde allerede svingt i hue.... simsalabim. Ankel sto i merkelig vridd posisjon, jeg hyler..... og hyler .... og tar tak og brekker det tilbake mens jeg tenker at det var best å gjøre det selv. Noen måtte jo ellers gjøre det for bein skal ikke se slik ut.
Vips kom barn strømmende til, fant kjøling, fant bestemor og bestefar som ringte etter ambulanse. Ble hentet av to kjekke karer osm ordnet opp og sørget for at vi rakk røntgen før den stengte kl 19. Traff utrolig hyggelig ortoped som brakk resten på plass, og la på denne greia her som er på bildet over.
Så skrev han en greie som han sendte til Tønsberg straks og med en gang. Nye kjekke ambulansekarer fulgte meg videre. Den ene tilbød seg å synge for meg :-) Det ble med litt nynning på veien inn på sykehuset.
Innen klokka var 21.35 var jeg klar for å dra opp på operasjonsrommet.
Så siden har jeg ligget og dratt meg da....