Noen ganger kan en ubetydelig hendelse på et øyeblikk forvandle hele skjønnhetsopplevelsen til noe uhyggelig.
Vi ser ikke annet enn splinten i øyet, og glemmer fjellene, markene og olivenlundene.
(Ved elven Piedra satt jeg og gråt)
28.7.06
Tid for tante
Denne sommeren har jeg hatt daglig kontakt med noen jeg er tante til.
Fra minste lille Tuva, som ikke kan si så mye ennå, til frøken Fie som virkelig har talegavene i orden. Barn er fascinerende. Utrolig hvilke tanker som så vidt er innom hjernen før de kommer ut som forslag til løsninger på ting. Og i hvilke situasjoner det bare _må snakkes. -som når det hostes og harkes fordi hun glemmer å lukke munnen og tie stille mens hun prøver å svømme. Ikke lett å være jente med Bergensblod, det slaget kjenner vi flere av :-)
Og de ordene vi ikke alltid bruker, som når frøken Fie lurer på hvor Kajoline ej.... -På sørlandet, sier jeg. 'Å, ja! Hos sin elskede Andjeas' konkluderer hun straks, med trykk på -elskede!
Sommeren er kort, og snart er livet tilbake i vant gjenge og små jenter bor så alt for langt unna. Men det tenker vi ikke på nå, det er jo fremdeles juli!
Fra minste lille Tuva, som ikke kan si så mye ennå, til frøken Fie som virkelig har talegavene i orden. Barn er fascinerende. Utrolig hvilke tanker som så vidt er innom hjernen før de kommer ut som forslag til løsninger på ting. Og i hvilke situasjoner det bare _må snakkes. -som når det hostes og harkes fordi hun glemmer å lukke munnen og tie stille mens hun prøver å svømme. Ikke lett å være jente med Bergensblod, det slaget kjenner vi flere av :-)
Og de ordene vi ikke alltid bruker, som når frøken Fie lurer på hvor Kajoline ej.... -På sørlandet, sier jeg. 'Å, ja! Hos sin elskede Andjeas' konkluderer hun straks, med trykk på -elskede!
Sommeren er kort, og snart er livet tilbake i vant gjenge og små jenter bor så alt for langt unna. Men det tenker vi ikke på nå, det er jo fremdeles juli!
13.7.06
Tid for englevakt
På tirsdag skjedde det noe jeg ikke helt får til å stemme. Jo mer jeg tenker på det, jo mer sikker er jeg på at jeg hadde englevakt.
Følgende skjedde:
Jeg kjørte fra Kvelde til Sandefjord, over skauen. På sletta rett før avkjørselen til Rv 304 mot Sandefjord er det en lang slette. Den starter når man kommer ut av et skogholt. Etter å ha kjørt denne veien jevnlig de siste elleve årene vil jeg påstå at jeg kjenner veien. Da jeg kom ut av skogholtet gav jeg som vanlig på og fikk endelig lagt inn femte giret. I andre enden av sletta registrerer jeg en lys bil som kommer mot meg. Den kjører midt i veien. Jo nærmere den kommer, dess mer sakker jeg farten og legger meg så langt ut i grøfta jeg kan. Bilen har skilt fra Litauen, mener mitt eldste barn, som var med.
Plutselig går det opp for meg at føreren av den andre bilen stirrer på meg og styrer rett mot meg. Jeg tenker at nå må det da snart skje noe med kursen... vi er rett og slett på kollisjonskurs, og jeg kommer ikke lenger unna uten å kjøre ut... Tiden går fryktelig sakte, men plutselig er vi forbi.. jeg ser i speilet at den andre bilen vingler videre i 'min' kjørebane.
Men hva skjedde egentlig?
I dag kjørte jeg samme strekning, og der vi passerte hverandre er det ikke mulig å unngå et sammenstøt, medmindre jeg var i grøfta, og den grøftekanten er høy og bilen min er ikke skadet på noe vis...
Noe har skjedd der som jeg ikke har oversikt over. Vanligvis er jeg skeptisk! Veldig skeptisk til ting jeg ikke har oversikt over.
Men her har noe skjedd, jeg har hatt englevakt, det er jeg sikker på!
Følgende skjedde:
Jeg kjørte fra Kvelde til Sandefjord, over skauen. På sletta rett før avkjørselen til Rv 304 mot Sandefjord er det en lang slette. Den starter når man kommer ut av et skogholt. Etter å ha kjørt denne veien jevnlig de siste elleve årene vil jeg påstå at jeg kjenner veien. Da jeg kom ut av skogholtet gav jeg som vanlig på og fikk endelig lagt inn femte giret. I andre enden av sletta registrerer jeg en lys bil som kommer mot meg. Den kjører midt i veien. Jo nærmere den kommer, dess mer sakker jeg farten og legger meg så langt ut i grøfta jeg kan. Bilen har skilt fra Litauen, mener mitt eldste barn, som var med.
Plutselig går det opp for meg at føreren av den andre bilen stirrer på meg og styrer rett mot meg. Jeg tenker at nå må det da snart skje noe med kursen... vi er rett og slett på kollisjonskurs, og jeg kommer ikke lenger unna uten å kjøre ut... Tiden går fryktelig sakte, men plutselig er vi forbi.. jeg ser i speilet at den andre bilen vingler videre i 'min' kjørebane.
Men hva skjedde egentlig?
I dag kjørte jeg samme strekning, og der vi passerte hverandre er det ikke mulig å unngå et sammenstøt, medmindre jeg var i grøfta, og den grøftekanten er høy og bilen min er ikke skadet på noe vis...
Noe har skjedd der som jeg ikke har oversikt over. Vanligvis er jeg skeptisk! Veldig skeptisk til ting jeg ikke har oversikt over.
Men her har noe skjedd, jeg har hatt englevakt, det er jeg sikker på!
8.7.06
Tid for Tuva
En liten Tuva er født!
Og det er ikke bare bare.
Hun er allerede kusine og lillesøster, datter og tante&onkel unge og barnebarn nr 6.
Og alle hjerter gleder seg for at alt gikk fint :-D
Abonner på:
Innlegg (Atom)
