25.6.06
Lysere tider
Det går mot lysere tider, selv om sola akkurat har snudd. Bad og soverom er endelig iført den flotte lyse fargen de fortjener. Så får det heller være at man må sove på sofaen noen netter for å unngå lukta! Skagen, isvann, letthet..... og litt blått på gulvet på badet. Blir så bra atte! :-D
9.6.06
Tid for ettertanke
Min reservepappa døde i dag.
Det er trist, men det var på en måte på tide. Han har vært nesten _der_ i to og et halvt år nå. Kreftsyk, avhengig av sterke medisiner for å leve rimelig smertefritt osv.
En flott mann, i god alder men allikevel: helt umistelig. Ikke en del av hverdagen min, men allikevel en del av livet.
Han var min konfirmantprest, og fulgte stadig opp det der. Han var mye for mange, og han var der for meg om jeg trengte det, når jeg trengte det.
Det siste minnet jeg har fra besøk hos oss er en støyende grillmiddag i haven vår, med gode historier og latter som satt løst. En romslig onkel med en sky av hvitt uregjerelig hår som fortalte så alle måtte kose seg og le masse!
Det siste minnet jeg har av ham er en meget slankere utgave, men fremdeles verdig i slåbrok. Mye slankere og mye mindre hår. Men: samme humor & glimt i øye, og samme fortellerglede!
Snart er det en siste avskjed.
Det er vemodig, og det er trist at han ikke fikk leve og sprudle videre.
Fred over hans minne!
Det er trist, men det var på en måte på tide. Han har vært nesten _der_ i to og et halvt år nå. Kreftsyk, avhengig av sterke medisiner for å leve rimelig smertefritt osv.
En flott mann, i god alder men allikevel: helt umistelig. Ikke en del av hverdagen min, men allikevel en del av livet.
Han var min konfirmantprest, og fulgte stadig opp det der. Han var mye for mange, og han var der for meg om jeg trengte det, når jeg trengte det.
Det siste minnet jeg har fra besøk hos oss er en støyende grillmiddag i haven vår, med gode historier og latter som satt løst. En romslig onkel med en sky av hvitt uregjerelig hår som fortalte så alle måtte kose seg og le masse!
Det siste minnet jeg har av ham er en meget slankere utgave, men fremdeles verdig i slåbrok. Mye slankere og mye mindre hår. Men: samme humor & glimt i øye, og samme fortellerglede!
Snart er det en siste avskjed.
Det er vemodig, og det er trist at han ikke fikk leve og sprudle videre.
Fred over hans minne!
28.5.06
Tid for valg
Det har vært tid for å velge bort ting som tar tiden fra meg.
Det er ikke lett å velge bort ting, langt mindre velge mennesker ut av livet sitt.
I dag var jeg på Larvik museum, der skulle man svare på en del spørsmål, også kanskje man fikk det hele rammet inn sammen med alle de andre som gadd svare.
Et av spørsmålene var: Hva er det mest unyttige du har?
Jeg er ikke i tvil om svaret: En liten flaske med noe brun gugge i, som jeg fant på bestefars verksted for to år siden da huset skulle selges og vi tømte huset for ting&tang. Det er en helt totalt unyttig ting, den er komplett ubrukelig til noe praktisk! Men den minner meg om at bestefar var en mann med mange ideer og et stort hjerte.
Noen ganger er livet slik at man må rydde, og kvitte seg med ting som krever mer enn de gir. Den lille flaska gir meg noe, tross dens unyttighet. Den gir meg gode minner om da jeg var liten og det var trygt å være sammen med en bestefar som fikk meg til å føle meg verdifull!
Men mennesker som bidrar til usikkerhet og mindreverdighetskomplekser, de kan i grunnen bare ha det greit uten meg. Uansett hvor 'nyttige' de kan være i andre sammenhenger.
Det var bare en liten digresjon.... Helt enkelt!
Det er ikke lett å velge bort ting, langt mindre velge mennesker ut av livet sitt.
I dag var jeg på Larvik museum, der skulle man svare på en del spørsmål, også kanskje man fikk det hele rammet inn sammen med alle de andre som gadd svare.
Et av spørsmålene var: Hva er det mest unyttige du har?
Jeg er ikke i tvil om svaret: En liten flaske med noe brun gugge i, som jeg fant på bestefars verksted for to år siden da huset skulle selges og vi tømte huset for ting&tang. Det er en helt totalt unyttig ting, den er komplett ubrukelig til noe praktisk! Men den minner meg om at bestefar var en mann med mange ideer og et stort hjerte.
Noen ganger er livet slik at man må rydde, og kvitte seg med ting som krever mer enn de gir. Den lille flaska gir meg noe, tross dens unyttighet. Den gir meg gode minner om da jeg var liten og det var trygt å være sammen med en bestefar som fikk meg til å føle meg verdifull!
Men mennesker som bidrar til usikkerhet og mindreverdighetskomplekser, de kan i grunnen bare ha det greit uten meg. Uansett hvor 'nyttige' de kan være i andre sammenhenger.
Det var bare en liten digresjon.... Helt enkelt!
27.4.06
Tid for tid!
Tro det eller ei, men jeg fikk en dag i dag. Skulle vært på vei til Kristiansand i dag, men så ble det hele utsatt en dag. Så da iler man rundt og gjør alt man egentlig hadde besluttet at man ikke rakk før avreise. Som å vaske klær for gullet som også skal på tur... støvsuge&vaske bilen og noe så lite nødvendig som å oppdatere egen hjemmeside. Men det var jammenligmeg på tide!
Man har også planer om å rydde bort siste rest av påskepynt, og ellers bare nyte tiden!
Solen gløtter fram og det er absolutt fin temperatur ute, snøhaugen er nå mulig å forsere, så man kommer ned i blåveislia helt uten problemer. Er jeg riktig heldig har gutta mine ryddet i drivhuset til jeg kommer hjem, så da er det kanskje klart for å så de første frø til salat og andre ting man har lyst på i sommer. Tomatplantene står allerede i kjøkkenvinduet, og jordbærplantene blir båret ut og inn hver dag, i påvente av litt plass i nevnte drivhus.
I det hele tatt: Livet er helt flott!
Ha en strålende dag du også!
:-D
Man har også planer om å rydde bort siste rest av påskepynt, og ellers bare nyte tiden!
Solen gløtter fram og det er absolutt fin temperatur ute, snøhaugen er nå mulig å forsere, så man kommer ned i blåveislia helt uten problemer. Er jeg riktig heldig har gutta mine ryddet i drivhuset til jeg kommer hjem, så da er det kanskje klart for å så de første frø til salat og andre ting man har lyst på i sommer. Tomatplantene står allerede i kjøkkenvinduet, og jordbærplantene blir båret ut og inn hver dag, i påvente av litt plass i nevnte drivhus.
I det hele tatt: Livet er helt flott!
Ha en strålende dag du også!
:-D
20.4.06
Blåveis i haven
Det er blåveis i haven!
Joda, det er det hvert eneste år, men det spesielle i år er at det er omtrent uframkommelig ned for å få sett på dem. Noen har lagt all snøen fra i vinter i en stor haug mellom huset og garasjen, og noen andre har konsekvent lagt naboens snø på den andre siden av huset, så det er ganske mye å ta seg igjennom (bokstavelig talt) for å komme ned i haven bak huset. Gammel, råtten snø er det ikke mye 'hold' i!
Men, i dag forserte jeg hekk og snø og kom meg ned i blåveisland. Ja, det er i alle fall noen få planter der da, som lyser blidt i alt det visne..
Jeg har i alle år trodd at tanten som eide huset før hadde begått en liten naturforbrytelse ved å plante disse små søte blå i haven, men i dag avliver lokalavisa det hele:
http://www.op.no/nyheter/article2053357.ece
Så da kan jeg med frimodighet annonsere: jeg har blåveis i haven!
Og det er da enda noe!
Joda, det er det hvert eneste år, men det spesielle i år er at det er omtrent uframkommelig ned for å få sett på dem. Noen har lagt all snøen fra i vinter i en stor haug mellom huset og garasjen, og noen andre har konsekvent lagt naboens snø på den andre siden av huset, så det er ganske mye å ta seg igjennom (bokstavelig talt) for å komme ned i haven bak huset. Gammel, råtten snø er det ikke mye 'hold' i!
Men, i dag forserte jeg hekk og snø og kom meg ned i blåveisland. Ja, det er i alle fall noen få planter der da, som lyser blidt i alt det visne..
Jeg har i alle år trodd at tanten som eide huset før hadde begått en liten naturforbrytelse ved å plante disse små søte blå i haven, men i dag avliver lokalavisa det hele:
http://www.op.no/nyheter/article2053357.ece
Så da kan jeg med frimodighet annonsere: jeg har blåveis i haven!
Og det er da enda noe!
15.4.06
Paris, del 2
Båttur på Seinen, mellom Eiffeltårnet og Notre-Dame og tilbake. Strålende vårvær. Bare 40 minutter i kø for å få lov til å _gå_ opp ca 320 trinn til tårnets første avsats. Men, det gikk fint nok. Man fikk litt kaffe, fikk skrevet kort og tatt litt bilder. Og ikke minst sett ned på den millionlange køen som de som ville ta heisen sto i.Det fantes ett annet alternativ, når sant skal sies, og det bør det jo.
Restauranten 'Jules Verne' har sin egen heis. For å komme dit må man riktignok spise og ha forhåndsbestilt bord og det hele starter på 91€ pr. person.
Sett i lys av at man var 5 personer... og at prisen ikke inkluderer drikke, var det helt ok å traske opp og ned til nette sum av 3,80€ pr. person.
14.4.06
Paris, del 1
Paris;Mangfoldets by, med alt fra uteliggere til rikfolk. Politi som ruster opp til å møte demonstranter og setter opp sperringer rundt Louvre og andre historiske bygg. Artige kelnere som spør om man vil ha omeletten sin med vanilje eller pistasj-smak. Hyggelige franskmenn som snakker glitrende engelsk, og ikke fullt så hyggelige som fortsetter å si den samme tingen på et uforståelig fransk.
Kontrastene er store, det er tiggere overalt, og i alle former. Alt fra de desperate kunstnere på Montmartre som ikke tar et nei for et nei, men som henger og plager enkelte turister til de gir seg og lar seg tegne for en god slump penger, via den ensomme mannen med et pappbeger med et lite skilt på, på toppen av trappen til metroen. Og så de tre som bodde på disse madrassene nedenfor vinduet i leiligheten vi leide. Som redde pent opp etter seg hver morgen og ellers var stille og sov. Man blir litt ettertenksom sånn på en langfredags ettermiddag, vel hjemme i sitt eget trygge hus!
4.4.06
28.3.06
Tid for Tid
Man skal ha tid, og man skal absolutt ha mot for å leve sakte.
Når du lever sakte er det som å tegne en rett strek. Tegner du raskt behøver du ikke tenke på hvordan du skal klare å få den rett. Tegner du sakte derimot, er det mye større sjanse for at streken blir vinglete og skakk, bare fordi du tenker på alt som kan gå galt.
Å leve sakte er noen ganger å se begrensningene og det vanskelige, isteden for å la ting skje automatisk. Så hvorfor gidde?
Når du skal leve sakte etter å ha kjørt hurtigtog en stund blir alt bare kaotisk. Det blir så mye og så mange opplevelser som skal sorteres og føles på, at det bare sier stopp. Sånn helt uten videre sier hjernen bare stopp.
Når du lever sakte er det som å tegne en rett strek. Tegner du raskt behøver du ikke tenke på hvordan du skal klare å få den rett. Tegner du sakte derimot, er det mye større sjanse for at streken blir vinglete og skakk, bare fordi du tenker på alt som kan gå galt.
Å leve sakte er noen ganger å se begrensningene og det vanskelige, isteden for å la ting skje automatisk. Så hvorfor gidde?
Når du skal leve sakte etter å ha kjørt hurtigtog en stund blir alt bare kaotisk. Det blir så mye og så mange opplevelser som skal sorteres og føles på, at det bare sier stopp. Sånn helt uten videre sier hjernen bare stopp.
Da er det hele liksom satt på vent, og man er litt utålmodig for at ting tar mer tid enn en hadde beregnet. Det er da ting tar tid og tiden tar tingene fra deg.
Når du lever sakte lever du sterkere, fordi du tar inn det som skjer der og da. Du venter ikke til neste topp, eller rundt neste sving før du setter deg ned og hviler, men er tilstede i nuet slik at du faktisk kan være med på, og ta igjen det du ikke hadde tid til å oppleve der og da.
Det er bare det at å leve sakte gjør en så usikker på om en får det til.
Sånn er det å leve med Tid.
24.3.06
Venstrehåndshandikappethet elns
Er du klar over hvor mye man bruker venstre hånd????
Hæ???
Jeg har gjort ett eller annet teit med venstre hånd. Det skjedde da jeg skulle putte noe tøy inn i vaskemaskinen, vet ikke hva jeg gjorde, kanskje sentrifugalkraften kom strømmende ut og tok all kraften fra hånda eller no'... i alle fall er resultatet at all bevegelse, hvor litt krefter er innvolvert, utløser hylende smerte.
Jeg hyler sjelden. Kun når jeg blir skikkelig skremt. Men i dag har jeg hylt mange ganger! Mange!
Jeg bruker venstre hånd til å åpne vinduer med, til å holde mobilen inntil øret når jeg snakker, til å åpne bildøra, til å pusse tennene med, til å holde ting jeg skal åpne med, som f.eks et glass syltetøy, til å bære veska mi med og ikke minst: til å taste med.
I dag har jeg knapt vært i stand til å ta med meg en kaffe kopp og sette meg ned for å lese... man skal jo ha med seg en bok eller to og briller og ikke minst kaffekoppen og kanskje noe inntil.... når man da har en hånd tilgjengelig, og ikke ser med brillene på nesen ( de er nemlig lesebriller) da er det mange runder før man endelig har satt seg. Og som en naturlov ringer da telefonen, som man ikke kan holde med venstre! *sukk*
Alt takket være sentrifugalmonstrene.
Dagens moral er da: Livet er hardt, men noen må leve det!
Lev lurt, og pass på hendene dine!
Hæ???
Jeg har gjort ett eller annet teit med venstre hånd. Det skjedde da jeg skulle putte noe tøy inn i vaskemaskinen, vet ikke hva jeg gjorde, kanskje sentrifugalkraften kom strømmende ut og tok all kraften fra hånda eller no'... i alle fall er resultatet at all bevegelse, hvor litt krefter er innvolvert, utløser hylende smerte.
Jeg hyler sjelden. Kun når jeg blir skikkelig skremt. Men i dag har jeg hylt mange ganger! Mange!
Jeg bruker venstre hånd til å åpne vinduer med, til å holde mobilen inntil øret når jeg snakker, til å åpne bildøra, til å pusse tennene med, til å holde ting jeg skal åpne med, som f.eks et glass syltetøy, til å bære veska mi med og ikke minst: til å taste med.
I dag har jeg knapt vært i stand til å ta med meg en kaffe kopp og sette meg ned for å lese... man skal jo ha med seg en bok eller to og briller og ikke minst kaffekoppen og kanskje noe inntil.... når man da har en hånd tilgjengelig, og ikke ser med brillene på nesen ( de er nemlig lesebriller) da er det mange runder før man endelig har satt seg. Og som en naturlov ringer da telefonen, som man ikke kan holde med venstre! *sukk*
Alt takket være sentrifugalmonstrene.
Dagens moral er da: Livet er hardt, men noen må leve det!
Lev lurt, og pass på hendene dine!
20.3.06
Tid for vår
Nå synes jeg det er på tide med vår!
Terrassen er innviet og man har begynt på prosjektet med å finne igjen uteplassen under to meter snø. Ja, to meter er det realistisk å tro at det er, ettersom snøen fra taket også ligger der.
Vårsolen derimot, den er jeg ikke helt venner med for tiden. Den avslører hva koselige innekvelder med mange stearinlys gjør med både tak og vinduer. Prosjekt: male tak trenger seg på .
Lørdag snudde vi oppned på stua, og dro for å kjøpe ny sofa. Det ble en vanskelig greie, den skulle ikke være prangende, ikke i skinn og passe til stilen i stua forøvrig. Den skulle ikke være for lys, ikke for dyr og etterhvert ble et av kriteriene også at den skulle ha myke vanger og være god å ligge i. Etter å ha trålet alle byens møbelbutikker opptil to ganger landet vi på en buesofa. Den tilfredstiller alles krav, så er det bare å håpe at vi blir fornøyde. Er vi heldige kommer den på onsdag sammen med det konsollbordet jeg bare måtte ha. Nå mangler det kun en lampe eller to... men med noens erfaringer med å være med på lampekjøp tror jeg det er noe jeg bør gjøre alene.
Lev lurt! :-)
Terrassen er innviet og man har begynt på prosjektet med å finne igjen uteplassen under to meter snø. Ja, to meter er det realistisk å tro at det er, ettersom snøen fra taket også ligger der.
Vårsolen derimot, den er jeg ikke helt venner med for tiden. Den avslører hva koselige innekvelder med mange stearinlys gjør med både tak og vinduer. Prosjekt: male tak trenger seg på .
Lørdag snudde vi oppned på stua, og dro for å kjøpe ny sofa. Det ble en vanskelig greie, den skulle ikke være prangende, ikke i skinn og passe til stilen i stua forøvrig. Den skulle ikke være for lys, ikke for dyr og etterhvert ble et av kriteriene også at den skulle ha myke vanger og være god å ligge i. Etter å ha trålet alle byens møbelbutikker opptil to ganger landet vi på en buesofa. Den tilfredstiller alles krav, så er det bare å håpe at vi blir fornøyde. Er vi heldige kommer den på onsdag sammen med det konsollbordet jeg bare måtte ha. Nå mangler det kun en lampe eller to... men med noens erfaringer med å være med på lampekjøp tror jeg det er noe jeg bør gjøre alene.
Lev lurt! :-)
24.2.06
Tid for kreativitet
Det har vært fullstendig tørke på den kunstneriske fronten i mange måneder nå. Kan egentlig ikke huske sist jeg var inspirert til å lage noe som helst. Men i dag løsnet det.Jeg har hatt et lite prosjekt 'hall' siste uke. Forandret litt på farger og lamper osv. Og nå har man til og med et lite teppe i det ellers så teppeløse hus!
Så var det den ene veggen da, som manglet noe som kunne understreke den bohem-stilen jeg var ute etter.
Her ser man resultatet... eller en krympet versjon av det som er et bilde i 50x60 på lerret.
Det føltes utrolig deilig å våkne med _lyst_ til å skape noe :-)
Så får vi se hvor lenge det varer, -pessimisten blir som kjent sjelden skuffet.
Lev lurt!
17.2.06
Tid for regn?
Kommer det mere snø nå vet jeg ikke noen annen råd enn å ta den inn i bøtter og tine den i badekaret! -sa en av damene jeg danser linedance med i går.Og jammenligmeg!
Nå er det liksom ikke særlig morro lenger. Snøen er tung og den er våt og den er overalt! Man aner såvidt hvor trampolina står i hagen, og det er ikke særlig mere plass å legge snøen på. Heldigvis har man venner med traktor!
Fram til i går syntes han som freser hos naboen at det var mest praktisk å styre snøfresen mot oss. Det gjør han ikke mer. Det får da være måte på liksom, og fylle opp andres have på den måten der!
I kveld skal vi på besøk til noen venner. Det er lite framkommelig på veier så jeg tror nok vi tar skia fatt. Kan bli riktig så koselig det! Man har i det minste lysløype rett utenfor døra! :-)
Og snart er det tid for vårregnet! Kanskje på tide med en regndans?
Hm!
13.2.06
Tid for pause
Det finnes ikke noe mer tilfredstillende pause enn midt i stillheten! Norefjell bød på vanvittig flott skiføre denne helgen. Tre små minusgrader og nysnø og nypreparerte løyper. Så mye snø at man kunne nyte den totale stillhet midt inni skogen, der under snetunge trær.
Alpinanlegget viste seg også fra sin beste side, det er nesten så man vurderer å bytte ut skia fra 1996! Ikke at jeg stiller først i køen når det gjelder nyinvesteringer da, noen har ennå toppmodellen fra Blizzard fra 1989 elns. og lever høyt på det. Nesten like lange som langrennsski, men uvurderlige når man skal kjøre fort... har jeg hørt rykter om.
Jeg kjører nemlig ikke fort lenger, jeg kjører verdig!
Før i verden, den gang da jeg var lommekjent i Geilos alpinanlegg.. da så man litt ned på disse i foreldregenerasjonen som hadde håpløst gammeldags utstyr. Hva skjedde?? Jeg mener, det er da ikke så lenge siden? Eh.. bare 23 år elns! Og her kommer jeg med mine knallgule ski og mener at det jo nesten er nye... og har vitterlig håpløst gammeldags utstyr fra topp til tå!
Sånn kan det gå! Selv i de beste familier..
8.2.06
Krav og mentalitet
Folk som krever har jeg lite til overs for. 'Jeg har krav på...' sier de. Jovel ja.
Men hvis man føler at man må si at man har krav på noe betyr jo det at de føler seg utnyttet på en eller annen måte. Eller?
Kanskje man bare har misforstått noe? Kanskje man ikke har satt seg inn i hva som er regler eller hvordan tingene fungerer der man er?
Om man jobber i privat sektor gjelder helt andre regler enn om man jobber f.eks i statlig eller kommunal sektor.
For meg blir det helt feil når folk angriper en sak med ordene: 'jeg har krav på..'
Kan man ikke snakke saklig sammen, forklare at jeg ser at slik blir gjort, men jeg har en forståelse av at det skulle gjøres sånn i steden for? Kan noen forklare meg hvorfor ting er slik?
De fleste har en god grunn for å gjøre som de gjør, mange folk er faktisk riktig så oppegående og gjør så godt de kan, og utnytter ikke andre.
Hva med å _samtale_ i steden for å kreve? Det blir så mye hyggeligere da!
Det er så slitsomt med negative ting. Vi må gi hverandre litt slækk! Være litt romslige og se ting fra flere sider. Kan det være så vanskelig da?
Ha en strålende dag!
Men hvis man føler at man må si at man har krav på noe betyr jo det at de føler seg utnyttet på en eller annen måte. Eller?
Kanskje man bare har misforstått noe? Kanskje man ikke har satt seg inn i hva som er regler eller hvordan tingene fungerer der man er?
Om man jobber i privat sektor gjelder helt andre regler enn om man jobber f.eks i statlig eller kommunal sektor.
For meg blir det helt feil når folk angriper en sak med ordene: 'jeg har krav på..'
Kan man ikke snakke saklig sammen, forklare at jeg ser at slik blir gjort, men jeg har en forståelse av at det skulle gjøres sånn i steden for? Kan noen forklare meg hvorfor ting er slik?
De fleste har en god grunn for å gjøre som de gjør, mange folk er faktisk riktig så oppegående og gjør så godt de kan, og utnytter ikke andre.
Hva med å _samtale_ i steden for å kreve? Det blir så mye hyggeligere da!
Det er så slitsomt med negative ting. Vi må gi hverandre litt slækk! Være litt romslige og se ting fra flere sider. Kan det være så vanskelig da?
Ha en strålende dag!
18.1.06
Snø!
Det snør ute. Laver ned store hvite filler som legger seg på trær som vakler under vekten. Utrolig hvor tungt det kan bli når det blir nok av de lette fillene.
Lysløypa ligger få meter unna, men i dag er det skirenn så da ble det visst ikke noen tur på meg. Så sørgelig. Lurer på hva det der er med den underliggende motviljen mot å gå på ski. Fikser det liksom aldri helt. Enten klabber det, eller så er det bakglatt. Og skulle føret og smøringen stemme overens kan du vedde på at det er hull i løypa eller andre ting som gjør det vanskelig å få riktig rytme. Jaja. Snart skal vi på hytta på Norefjell og der er det i det minste lange rette løyper innover. Med god vinterstillhet. Da skal jeg gå på ski da... trur eg!
Ha en strålende dag!
Lysløypa ligger få meter unna, men i dag er det skirenn så da ble det visst ikke noen tur på meg. Så sørgelig. Lurer på hva det der er med den underliggende motviljen mot å gå på ski. Fikser det liksom aldri helt. Enten klabber det, eller så er det bakglatt. Og skulle føret og smøringen stemme overens kan du vedde på at det er hull i løypa eller andre ting som gjør det vanskelig å få riktig rytme. Jaja. Snart skal vi på hytta på Norefjell og der er det i det minste lange rette løyper innover. Med god vinterstillhet. Da skal jeg gå på ski da... trur eg!
Ha en strålende dag!
3.1.06
Juletid
Da er ferien over, og alle er i gang med sitt igjen.Det har vært en innholdsrik ferie, med ikke mindre enn 5 store selskaper her på Briskeby.
Julaften grillet man Culottestek. Ikke noe ribbe eller pinnekjøtt her i gården!
Man har hatt ymse erfaringer med roastbiff i stekeovn; det har nemlig hendt at man har blitt værende igjen for lenge for å pludre med kjente på kirkebakken, og da blir det fortvekk oksestek og ikke roastbiff....
Så kloke av skade valgte vi å grille når vi kom hjem i år. Det gikk over all forventning. Litt styr med å holde gassflasken varm nok og temperaturen oppe, men det hele ble ypperlig!
3. juledag var det to selskaper, det har jeg jo allerede nevnt, i anledning noens 20 års dag :-)
Så var det tid for 10 års bryllupsdag. Bildet er fra den dagen ( og det oransje i kokkens hånd er en stor lykt for å sjekke temperaturen) , da noen igjen insistere på å servere spesiell mat. Egen importert fransk grønnpeppersaus satte også en ekstra piff på maten :-) Og hyggelig var det, både ute og inne. For lys og snø og juletre bidro til god stemning i tillegg til gode venner!
Så var det nyttår, og alle var trette. Naboer bidro med raketter helt til klokka var nesten to.
Så er det hverdag og snart tid for å pakke vekk julepynt som begynner å bli støvete. Tid for ettertanke har det ikke vært, så det kan jo hende det dukker opp noen tanker om livet etterhvert her i bloggen.
Ute er det kaldt og snø og oppkjørte lysløyper. Så kanskje man finner ut at skia fra i fjor fortjener en liten luftetur?
27.12.05
Tempus fugit
Da er det 3 juledag og 20 år siden.Tiden flyr, og vips har man barn som ikke lenger er tenåring. Prinsessa er flott, og jeg satser på at hun har hatt en fin dag her hjemme, med gode gaver og mye besøk, bursdagsmeldinger og andre gratulasjoner. Snart kommer neste avdeling: jentefest med singstar og buzz.... :-D Vi andre rømmer i kjelleren!
Litt rart er det dog, at alle de dagene som kommer og går til slutt viser seg å være: -livet!
22.12.05
Tid for tre
Så er juletreet i hus. Endelig.
Først dro vi på juletrehogst hos noen venner som har et plantefelt. Fant et nydelig tre, og kjørte glade og fornøyde hjem. Men akk. Det har nok vært et par katter langt oppover i det treet der, for det luktet bare kattepiss over det hele da det var vel oppe på verandaen. *sukk*
Jaja, men det står ute på verandaen da, med julelys og julenek, så er i alle fall fuglene glade i år :-)
Så ble det Lardalstre i år også. Hyggelige karer som står borte på senterplassen og selger trær de høgde i går. Har bål og er riktig så trivelige skogskarer det der. Julenek selger de også :-)
Så skal det pyntes i kveld. Jeg trodde i min villfarelse at vi pleide å pynte tre på lillejulaften. Men der tok man feil. Tror jeg går i barndommen. Bittelillejulaften skal det pyntes, i følge husets døtre. Lillejulaften er jo de på den årlige grøtfesten!
Lillebror er litt betutta. Det har gått opp for ham at han er den eneste som ikke får være med på å dekorere treet i år. Han går nemlig på barneskolen ennå. Det er en regel som ble innført da jenter var små, og mor ville pynte tre litt etter egen smak, og ikke var veldig lykkelig for flagg og barnas egenproduserte girlandere og perlepynt. Akk, man er egoistisk! -men de har fått ha eget tre da, med egen pynt.
Men, lillebror har da oppdaget at han er den _eneste_ som er utestengt! Det er søstre som holder tradisjoner i hevd her! Har de ventet, skal han også. Sånn er det med den saken.
Jeg prøver å snu det rundt, slik at fokus er på det at det er han som er den heldige. Det er han som får stå opp til en ferdigpyntet stue og være den første som får tenne juletreet. Det lykkes sånn middels. Men det går for i år.
Så nå er det tid for å finne fram glitter og lys, stjerna og alle de juletrekulene man har arvet og samlet siden tidenes litt ut på dagen.
Så er det tid for telling. Lys skal alltid være plassert slik at det er likt antall på hver side av stammen, uansett hvor man ser det fra. Nemlig. Mor er ekspert, så ikke kom her og men noe som helst! Og kuler skal henges på fra toppen og ned. De små øverst og de uknuselige nederst. Det er barn innom her jevnlig som kan ødelegge små fine hender på å knuse julekuler.
I morgen er det tid for alt man ikke har rukket.
Se over klær, hva skal man ha på seg... Poden har alt klart, men det har ikke jeg.
Gå over gulver, vaske bad, og andre ting man kommer på i siste liten.
Det har vært en fin adventstid, til tross for mye ting&tang man har måttet gjøre. Snart er den over, og det er jul og romjul og nyttår....
Gledelig jul!
Først dro vi på juletrehogst hos noen venner som har et plantefelt. Fant et nydelig tre, og kjørte glade og fornøyde hjem. Men akk. Det har nok vært et par katter langt oppover i det treet der, for det luktet bare kattepiss over det hele da det var vel oppe på verandaen. *sukk*
Jaja, men det står ute på verandaen da, med julelys og julenek, så er i alle fall fuglene glade i år :-)
Så ble det Lardalstre i år også. Hyggelige karer som står borte på senterplassen og selger trær de høgde i går. Har bål og er riktig så trivelige skogskarer det der. Julenek selger de også :-)
Så skal det pyntes i kveld. Jeg trodde i min villfarelse at vi pleide å pynte tre på lillejulaften. Men der tok man feil. Tror jeg går i barndommen. Bittelillejulaften skal det pyntes, i følge husets døtre. Lillejulaften er jo de på den årlige grøtfesten!
Lillebror er litt betutta. Det har gått opp for ham at han er den eneste som ikke får være med på å dekorere treet i år. Han går nemlig på barneskolen ennå. Det er en regel som ble innført da jenter var små, og mor ville pynte tre litt etter egen smak, og ikke var veldig lykkelig for flagg og barnas egenproduserte girlandere og perlepynt. Akk, man er egoistisk! -men de har fått ha eget tre da, med egen pynt.
Men, lillebror har da oppdaget at han er den _eneste_ som er utestengt! Det er søstre som holder tradisjoner i hevd her! Har de ventet, skal han også. Sånn er det med den saken.
Jeg prøver å snu det rundt, slik at fokus er på det at det er han som er den heldige. Det er han som får stå opp til en ferdigpyntet stue og være den første som får tenne juletreet. Det lykkes sånn middels. Men det går for i år.
Så nå er det tid for å finne fram glitter og lys, stjerna og alle de juletrekulene man har arvet og samlet siden tidenes litt ut på dagen.
Så er det tid for telling. Lys skal alltid være plassert slik at det er likt antall på hver side av stammen, uansett hvor man ser det fra. Nemlig. Mor er ekspert, så ikke kom her og men noe som helst! Og kuler skal henges på fra toppen og ned. De små øverst og de uknuselige nederst. Det er barn innom her jevnlig som kan ødelegge små fine hender på å knuse julekuler.
I morgen er det tid for alt man ikke har rukket.
Se over klær, hva skal man ha på seg... Poden har alt klart, men det har ikke jeg.
Gå over gulver, vaske bad, og andre ting man kommer på i siste liten.
Det har vært en fin adventstid, til tross for mye ting&tang man har måttet gjøre. Snart er den over, og det er jul og romjul og nyttår....
Gledelig jul!
8.12.05
Tid for kupp
Jeg har gjort et kupp i dag. Har lenge vært på jakt etter en koselig juleduk som ikke er glorete. Så kom jeg hjem fra byen, og skulle bare en svipp innom Bernt... og jammen hadde de salg på resten av juletingene sine fra den gamle butikken. Flott duk, med striper i rødt og beige, og med dusk i hvert hjørne ligger nå og pryder hele det lange spisebordet. De nye glassene med rød stett passer også helt flott inntil alt, så i dag er man såre fornøyd med egen fortreffelighet ;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
