Tid for knirk

Det var de lange skjørters jul. Den julen da de dro hoiende på den røde sparken gård-imellom, for å komme hjem før kirkeklokkene sluttet å ringe julen inn. Hjem til julemiddagen og alle gavene og fyr på peisen. Da det var så kaldt at det knirket for hvert skritt. Da det var så kaldt at stjernene frøs på himmelen, men at det ikke gjorde noe fordi Far sørget for fyr i alle ovnene døgnet rundt. Den gang det var bekymringsløst å feire jul.

Tid for 2010

Tiden er en velsignelse. Den legger et slør over ting og gjør at man glemmer det såre og vonde og helst husker de gode tingene.
2009: Året som endelig er over! Det har vært et vondt år. Etter at pappa falt om og så døde av hjerteinfarkt, har det vært et slags vakum som har tatt alle krefter.
Men nå ser det bedre ut: vi kan tenke og si at det fryktelige, uventede og veldig triste skjedde _i fjor_
Vi kan skape avstand og også føle på den avstanden. Det er ikke lenger et åpent sår, vi kan gå videre nå. Det ligger et florlett slør over sorgen og gjør den lettere.

2009 hadde mange opplevelser. Vi var i Stockholm, Roma, Toscana og i Bernkastel-Kues. Og helt innunder jul var vi en tur i Paris.
Reisenisser har vi tenkt å være også i 2010. Kanskje vi plutselig kommer til et sted nær deg!

Jeg ønsker deg et opplevelsesrikt 2010!
Godt Nyttår!