Ting tar tid.....

-og tiden tar tingene fra deg.
Hvis du skusler bort den gaven
tiden er, vil du oppleve at det
er for sent. Da handler det om å
gripe fatt i de mulighetene som
flyr forbi. Det handler om å
bruke tiden vel.
For tiden er selve livet.





Og slik er det nå for tiden. Ting tar tid! Og blogging tar tid fra andre ting jeg velger å bruke tid på nå. Så nå setter jeg 'Tiden' på pause. Kanskje jeg kommer sterkere tilbake, kanskje ikke.

Så takk for følget!

Tid for ferieliv

Tid for Herr Mismot

Av og til får vi besøk av en ekkel, liten fyr, riktignok innbilt, men dog. Han bærer navnet Herr Mismot.
Riktig utrivelig er han der han setter seg ned på sengestolpen vår og dingler med beina mens han lyser av anklager. Nå har vi gjort det igjen, forstår vi. Innbilt oss saker og ting igjen. Og det har jo sin naturlige årsak, vi levde jo i den lykkkelige tro at Herr Mismot var på ferie.

Nå er han imidlertid tilbake, i all den velde bare slike som han kan, på tross av sin fysiske størrelse. Og nå mener han en masse ting om at vi har gått rundt og vært lykkelige i det siste.
–Hva i all verden er det vi innbiller oss? spør han med dårlig skjult forbauselse i stemmen. Vi tar jo bare helt feil, når vi tror at verden har smilt litt, til oss, og ikke av oss.
Joda, og jo mer han tenker, jo eklere blir han. –For noen nek vi er, tar sjanser og engasjerer oss. -Tenker vi ikke, spør han, -vi risikerer jo å bli vraket. Ja, ikke bare risikerer, hva i all verden skulle tilsi at vi IKKE ble det?

Et øyeblikk føler vi oss litt usikre. Vi har jo vært på Herr Mismots besøksliste såpass lenge, at vi tenker noen slike tanker helt av oss selv.
–Men det virket jo så bra, prøver vi oss.
Det kan vi spare oss, for denne herren vet nemlig alltid best, og sitter i tillegg inne med en hel rekke eksempler på når galt gikk helt galt.

En lang stund sitter han der, og skuler ettertenksomt på oss. Så fyrer han av: -om hvorfor vi tror vi skulle være spesielt utvalgt til å ha det bra? Hva har vi gjort for i det hele tatt å kunne smake på følelsen av tilfredshet?
–Neisch! –sier Herr Mismot med fynd, –noen kan tro at vi er NOE. Det kunne jo vært katastrofalt, for det er vi jo ikke, selvsagt. Vi vet jo at vi ikke duger til noe, sier han, i det han elegant jumper ned fra sengestolpen vår. Så forsvinner han, og vi sitter der tause tilbake.

Nei, egentlig var det jo det vi visste, sånn innerst inne: Det var bare et blaff, det med selvtilliten!

AK

Tid for å puste

Tid for Ape

En av de bøkene jeg har lest flest ganger er 'Extra virgin/Livet i Liguria' av Annie Hawes. Det er en glitrende bok. Ganske så trivelig, lettlest og morsom.

En av tingene som blir beskrevet inngående er Ape:
'Han kommer råflott kjørende i sin Ape, den moderne bondens pakkesel, en utrolig utseende trehjulet innretning som egentlig er en slags Vespa. En Vespa er en veps, derfor er denne mer grovbygde, mer summende og mer hardtarbeidende versjonen, med en vogn festet bak og et lite dekke over sjåføren, en Ape, en bie!'
Jeg elsker innskutte bisetninger, gjerne flere om gangen, slik at man virkelig må lese setningene flere ganger så man får med seg hva det hele egentlig handler om! Og denne boken er krydret med slikt :-)

De siste gangene jeg har vært i Italia har jeg sett mange versjoner av dette flotte kjøretøyet. Sist sett i Roma; -denne grønne utgaven!

Nesten så jeg ønsker meg en selv :-)

Tid for Roma

Det er snart tid for Roma igjen. Yr sier at det skal regne en del, så det ser ut som jeg får oppfylt ønsket om å se Pantheon innenfra når det regner....
Nyhetene sier noe om aske og stengte flyplasser igjen. Vi får håpe vinden blåser andre steder enn der vi skal fly denne gangen!
Uansett skal det bli utrolig deilig med noen dager fri og forhåpentligvis få ladet batteriene litt igjen. Nå om dagen er det jammenligmeg litt i meste laget med stress. :-/

Så å rusle i Roma og finne små vannhull og nyte livet...... Det er det absolutt tid for nå!

:-)

Tid for sitroner?

For mange år siden var vi en tur i Nice. Han var på jobbtur og jeg var med... og deltok på koneopplegget :-) -med sightseeing, besøk på Picasso-museet i Antibes og litt lunsj her og der i løpet av uka.

Vi bodde på et fantastisk hotell, det heter la Perouse og ligger på toppen av et annet hotell i enden av 'englebukta'. På toppen av vårt hotell igjen, der var det et utendørs basseng. Det hadde tidenes utsikt!

Hver morgen spiste vi frokost under sitrontrær....

Jeg ønsker meg en tur dit igjen!

I mellomtiden liker jeg fremdeles denne:

Tid for småsko

Våren er i anmarsj! Det er bare veier, sørpe og søle der det ikke er asfalt. Det er sprekker i asfalten langs veien, og det huumper i telehivene på riksveien. Det tiner under snøen, slik at den sortprikkete snøen løftes opp fra asfalten. Og hver morgen er det glatt der det smeltet dagen før.

Sakte, men sikkert kommer våren. Jeg går til og fra jobb, og mimrer om da jeg var liten og gikk på skolevei.

Da jeg var i ti-års alderen bodde vi i Trondheim. Da var det stor stas når vi endelig fikk gå med småsko! Bergsbakken var ikke asfaltert, men besto av brun og hardpakket jordlignende grus. Det tok lang tid før det var trygt å gå med småsko der! Og den bakken var en laang del av skoleveien.

Så da var det de gule støvlene som gjaldt. Med buksa pent dandert slik at slengen hang over kanten foran. Da kunne vi med god samvittighet tråkke ned disse leppene av snø der det hadde tint under. Og vi kunne sparke snøen utover i Bergsbakken slik at våren kom fortere, og sørget for at den store småsko-dagen kom nærmere. Det tok lang tid å gå til og fra skolen. For i Bergsbakken kunne vi også lage sånne myke søleputer i veien, hvis vi bare tråkket lenge nok på samme sted. Det var travle tider!

Men så kom endelig småskodagen! Med streng beskjed om å holde oss unna alle former for vann, trippet vi avgårde og var så lette på beina at vi nesten kunne fly! :-)

Tid for kjøkkenfragmenter

Tid for sol

Solen skinner, vi har stabilt vintervær og sommerferien er i boks! :-)

Tid for knirk

Det var de lange skjørters jul. Den julen da de dro hoiende på den røde sparken gård-imellom, for å komme hjem før kirkeklokkene sluttet å ringe julen inn. Hjem til julemiddagen og alle gavene og fyr på peisen. Da det var så kaldt at det knirket for hvert skritt. Da det var så kaldt at stjernene frøs på himmelen, men at det ikke gjorde noe fordi Far sørget for fyr i alle ovnene døgnet rundt. Den gang det var bekymringsløst å feire jul.

Tid for 2010

Tiden er en velsignelse. Den legger et slør over ting og gjør at man glemmer det såre og vonde og helst husker de gode tingene.
2009: Året som endelig er over! Det har vært et vondt år. Etter at pappa falt om og så døde av hjerteinfarkt, har det vært et slags vakum som har tatt alle krefter.
Men nå ser det bedre ut: vi kan tenke og si at det fryktelige, uventede og veldig triste skjedde _i fjor_
Vi kan skape avstand og også føle på den avstanden. Det er ikke lenger et åpent sår, vi kan gå videre nå. Det ligger et florlett slør over sorgen og gjør den lettere.

2009 hadde mange opplevelser. Vi var i Stockholm, Roma, Toscana og i Bernkastel-Kues. Og helt innunder jul var vi en tur i Paris.
Reisenisser har vi tenkt å være også i 2010. Kanskje vi plutselig kommer til et sted nær deg!

Jeg ønsker deg et opplevelsesrikt 2010!
Godt Nyttår!