Tiden er en velsignelse.
Den gir oss anledning til å la inntrykk bli bearbeidet,
-i underbevisstheten.
Ting tar tid.
Sakte hvis du vil, -på tide.
Raskt hvis du vil, - i tide.
Sykehustid derimot, er sin helt egne tid. En boble av tid som skal fylles. Såkalt ventetid.
Ja, vi kan bruke den godt. Være sammen, bearbeide og sørge over det vi vet kommer. Ta det litt på forskudd liksom.
Det er en tid for alt, nå er tiden for å vente og for å gråte. Og for å undres over livet. Hvor kort et livsløp kan føles, og hvor skjørt livet er. Litt for lang ventetid kan være katastrofalt. Begrepet '-i tide' var ikke tilstede!
Det har vi virkelig fått erfare disse dagene!
Ja ja.
Han som pleier å gi meg tilbakemeldinger på min lek med ord er ikke lenger psykisk blant oss. Fysisk ja, men det er alt.
Vi savner deg allerede, pappan min!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Tårene renner mer og mer, jo mer jeg leser og tenker på dette og ser på bilder. Hadde bare sorgen kunnet vært litt lettere..
Legg inn en kommentar