Det er merkelig det med sykdom og ulykker og hvordan folk rundt reagerer. Noen sender jevnlig mailer og vitser på sms og forventer ikke svar, andre er jevnt over ikke tilstede om man selv ikke tar kontakt. Og for all del, det er helt greit, jeg bare konstaterer.
Jeg har en god venn, som hadde en rekonvalesensperiode for en stund siden. Derfra har det vært en jevn strøm med pludremailer og snodige tanker på sms som får meg til å le. Andre sender en mail hver mandag for å få en oppdatering :-) Og noen kommer innom hver dag med posten. Andre ringer og bryr seg. Og noen man minst venter det fra, sender sms i fleng og kommer innom med blomster og kake :-D
Alt er jo med på å gjøre hverdagen mindre monoton, og jeg er kjempeglad for alle som bryr seg!
6 uker er lang tid uten å gjøre noe særlig som ikke innvolverer andre. Jeg kan ikke kjøre bil, og jeg kommer meg ikke ut av huset uten hjelp ennå. Og det er 4 uker til skruen skal ut, og til jeg mest sannsynlig kan klare å komme meg rundt på egenhånd igjen.
Jeg har det slik, forhåpentligvis kun noen uker. Andre har det slik kanskje resten av livet. Det gir noen tanker når man plutselig flytter fokus. Når noe skjer som gjør at alt må sees på på en ny måte.
Egentlig tror jeg alle har godt av å måtte skifte fokus totalt en eller flere ganger i livet. Det gjør at man kanskje omprioriterer litt. -til en mer varm og medmenneskelig tankegang som man kanskje hadde før, men mistet mens dagene kom og gikk på travle skinner.
Ha en tenksom dag du også!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Nå er andakten ferdig holdt, jeg har snakka med Ingvild på tlf, og humøret er litt bedre. Men november er tungt altså! Huffa :) Gleder meg til jul, og Kine på høytalerne! Etter utenlandsturen kanskje.. Håper du har hatt en fin dag! Og at det var godt å komme litt :) Glad i deg! Nattaklem
Legg inn en kommentar