Det er helt fantastisk!
Utrolig hvor mye mer smak det er i egen dyrket tomat og salat enn i slikt man kjøper.
En cherrytomat og litt ruccola.... og litt ymse salat fra drivhuset: mmmmm! Også en til!
Nesten som å være i Frankrike og kjøpe ferske grønnsaker fra en lokal bonde.
Tror helt bestemt jeg skal dyrke slikt neste år også!
:-D
29.8.06
23.8.06
Tid for terpentinlukt
Luktfri terpentin finnes. Men ingenting er som å sitte i Atelier Briskemoen i skikkelig oljemaling & terpentin lukt, med godt lys og gå litt amok med oljemaling på lerret.
Drømme om at et bilde faktisk skal komme ut av eget hode og materialisere seg på lerretet, for så å bli antatt på høstutstillingen.
Jammenligmeg. Det hadde vært noe.
Så der sitter man da, med en stor porsjon galgenhumor og grunner. Blander og mikser farger og stryker ut og bare suser avgårde. Helt i egen verden. Står litt foran staffeliet og sikter med penselen. Og vips er det et vårgrønt lerret i ulike sjatteringer foran meg.
Heldigvis må slikt tørke. Leenge. Slik at drømmene om at man faktisk klarer å få noe skikkelig kunstnerisk og flott ned via en sliten arm og en råtten skulder. At det skjer et under så og si, sånn bare i prossessen. Eller no'
Drømmer er fint.
:-)
Drømme om at et bilde faktisk skal komme ut av eget hode og materialisere seg på lerretet, for så å bli antatt på høstutstillingen.
Jammenligmeg. Det hadde vært noe.
Så der sitter man da, med en stor porsjon galgenhumor og grunner. Blander og mikser farger og stryker ut og bare suser avgårde. Helt i egen verden. Står litt foran staffeliet og sikter med penselen. Og vips er det et vårgrønt lerret i ulike sjatteringer foran meg.
Heldigvis må slikt tørke. Leenge. Slik at drømmene om at man faktisk klarer å få noe skikkelig kunstnerisk og flott ned via en sliten arm og en råtten skulder. At det skjer et under så og si, sånn bare i prossessen. Eller no'
Drømmer er fint.
:-)
20.8.06
Tid for Dag1
I morgen er det første skoledag. Til alle tider har det vært D-dagen, da man virkelig skal gjøre ting ordentlig fra første stund.
Men blev det så?
Hva man framsto som var kjempeviktig den dagen man begynte på ungdomsskolen. Det nyttet ikke med billige klær opphavet hadde godtatt fra Nr13 i Trondheim, den gangen. Nei, det skulle være Lee-bukser, med fire utenpåsydde lommer. Eller firkantbukser. Så trange at man måtte bruke tanga som var fast inventar i et hvert prøverom, for å i det hele tatt få på seg buksa. Men, glidelåsen holdt, og ikke hadde man nevneverdig med mageskinn som tøt ut over kanten heller. Det var tider det. Så var det platåskoa. Fikk ikke egne. Men fikk kjøpe noen litt brukte fra søster til ei venninne som var fra England, og de lå litt foran oss i mote, så det var ganske kult egentlig.
Så kom endelig tiden da man fikk seg jobb som avisbud. Opp i ørska, men gjett om jeg husker første lønningsdag. Jeg sto utenfor kontoret til Adresseavisen i Nordre og så på de 114 kronene jeg hadde tjent første uke. Mulighetene var enorme. Man tjente egne penger, og kunne kjøpe egne kule klær. Hah!
Første skoledag, med ny kurvveske over skulderen, velvalgte klær, og klar for å trå til for fullt fra første dag.... ikke i skoleflinkhet, men for å fremstå.
Så, mange år senere kom første dag på lærerskolen, alt var snudd på hue. Utdannelse man ønsket seg for alt i verden, hadde kommet inn og var opptatt av å få med seg alt av undervisning, møte tidsnok hele året. -selv om det innebar å måke bilen ut kl 0600, for så å høre brøytebilen kl 0700, når man endelig hadde fått 2 stk møfrø opp og i gang med frokosten. Ut igjen og ta brøytekanten, levere unge nr 1 på skolen og unge nr 2 i barnehagen. Før man kom tidsnok på skolen og leverte alt til tiden og til slutt fikk sin laud som lønn for alt strevet.
Dag1 er ikke det samme nu for tiden. Ferien har vært altfor kort, man er endelig i feriemodus og terrassen er et deilig sted. Særlig med bærbar pc.
I morgen er Dag1. Poden skal opp og iføre seg kule klær.
Jeg for min del har sluttet å framstå, så jeg skal nok rusle bort i barnehagen en tur, se om det er noen regninger å betale, sjekkepostlista og registrere litt greier. Så, om jeg får tid skal jeg ut til stålgutta og smile hyggelig og høre om de har mye i mot å kutte opp noen halvannen plater til meg.
Tirsdag skal jeg grunne et maleri eller 4, som jeg kanskje tror jeg kan få til om jeg holder fast ved at det er illusjonen av et motiv osv jeg skal få fram, og at det ikke er mine manglende tegneferdigheter som skal stilles ut til offentlig spott og spe.
I det hele tatt, livet er helt greit. Selv med Dag1 i sikte!
Men blev det så?
Hva man framsto som var kjempeviktig den dagen man begynte på ungdomsskolen. Det nyttet ikke med billige klær opphavet hadde godtatt fra Nr13 i Trondheim, den gangen. Nei, det skulle være Lee-bukser, med fire utenpåsydde lommer. Eller firkantbukser. Så trange at man måtte bruke tanga som var fast inventar i et hvert prøverom, for å i det hele tatt få på seg buksa. Men, glidelåsen holdt, og ikke hadde man nevneverdig med mageskinn som tøt ut over kanten heller. Det var tider det. Så var det platåskoa. Fikk ikke egne. Men fikk kjøpe noen litt brukte fra søster til ei venninne som var fra England, og de lå litt foran oss i mote, så det var ganske kult egentlig.
Så kom endelig tiden da man fikk seg jobb som avisbud. Opp i ørska, men gjett om jeg husker første lønningsdag. Jeg sto utenfor kontoret til Adresseavisen i Nordre og så på de 114 kronene jeg hadde tjent første uke. Mulighetene var enorme. Man tjente egne penger, og kunne kjøpe egne kule klær. Hah!
Første skoledag, med ny kurvveske over skulderen, velvalgte klær, og klar for å trå til for fullt fra første dag.... ikke i skoleflinkhet, men for å fremstå.
Så, mange år senere kom første dag på lærerskolen, alt var snudd på hue. Utdannelse man ønsket seg for alt i verden, hadde kommet inn og var opptatt av å få med seg alt av undervisning, møte tidsnok hele året. -selv om det innebar å måke bilen ut kl 0600, for så å høre brøytebilen kl 0700, når man endelig hadde fått 2 stk møfrø opp og i gang med frokosten. Ut igjen og ta brøytekanten, levere unge nr 1 på skolen og unge nr 2 i barnehagen. Før man kom tidsnok på skolen og leverte alt til tiden og til slutt fikk sin laud som lønn for alt strevet.
Dag1 er ikke det samme nu for tiden. Ferien har vært altfor kort, man er endelig i feriemodus og terrassen er et deilig sted. Særlig med bærbar pc.
I morgen er Dag1. Poden skal opp og iføre seg kule klær.
Jeg for min del har sluttet å framstå, så jeg skal nok rusle bort i barnehagen en tur, se om det er noen regninger å betale, sjekkepostlista og registrere litt greier. Så, om jeg får tid skal jeg ut til stålgutta og smile hyggelig og høre om de har mye i mot å kutte opp noen halvannen plater til meg.
Tirsdag skal jeg grunne et maleri eller 4, som jeg kanskje tror jeg kan få til om jeg holder fast ved at det er illusjonen av et motiv osv jeg skal få fram, og at det ikke er mine manglende tegneferdigheter som skal stilles ut til offentlig spott og spe.
I det hele tatt, livet er helt greit. Selv med Dag1 i sikte!
8.8.06
Tid for ting jeg liker og ikke liker
I dag er det ett år siden jeg fikk min egen blogg.
I den forbindelse tenkte jeg litt på ting jeg liker og ting jeg i alle fall ikke liker.
Jeg liker ikke:
-å bli tatt bilde av
-å bade i kaldt vann
-brå forandringer
-at folk forsvinner ut av livet mitt
( med mindre det er fordømmende folk jeg ikke har bruk for da)
-å sitte på vent
-å snakke i telefonen
-når printeren ikke skjønner at jeg har rett
-å stå tidlig opp
-slurvete folk
Jeg liker:
-å ha store solbriller på hodet for å holde håret litt på plass
-skulderveska mi fra Montmartre
-familien min
-å kontorere og få ting til å skje
-Queen
-å krype rundt for å få best mulig vinkel på et bilde
-å plutselig se det perfekte i et bilde jeg lager
-å sitte ute på verandaen med levende lys og lese
-å reise
-å gjøre impulsive ting (tro det eller ei)
-å ha rødt hår i økende lengde
Og er noen i tvil: Jeg elsker å ha rett! ;-)
Og sist men ikke minst: Jeg elsker mannen min mer enn i går og mindre enn i morgen.
2.8.06
Tid for symtomer
Det første symptomet på at vi er i ferd med å drepe drømmene våre, er at vi har dårlig tid.
Det andre symptomet på at drømmene våre er døden nær, er vår skråsikkerhet.
Det tredje symptomet på at drømmene våre dør, er fred og ro.
( Pilegrimsferden)
Det andre symptomet på at drømmene våre er døden nær, er vår skråsikkerhet.
Det tredje symptomet på at drømmene våre dør, er fred og ro.
( Pilegrimsferden)
1.8.06
Abonner på:
Innlegg (Atom)