Free Hit Counter

13.2.06

Tid for pause


Det finnes ikke noe mer tilfredstillende pause enn midt i stillheten! Norefjell bød på vanvittig flott skiføre denne helgen. Tre små minusgrader og nysnø og nypreparerte løyper. Så mye snø at man kunne nyte den totale stillhet midt inni skogen, der under snetunge trær.
Alpinanlegget viste seg også fra sin beste side, det er nesten så man vurderer å bytte ut skia fra 1996! Ikke at jeg stiller først i køen når det gjelder nyinvesteringer da, noen har ennå toppmodellen fra Blizzard fra 1989 elns. og lever høyt på det. Nesten like lange som langrennsski, men uvurderlige når man skal kjøre fort... har jeg hørt rykter om.
Jeg kjører nemlig ikke fort lenger, jeg kjører verdig!
Før i verden, den gang da jeg var lommekjent i Geilos alpinanlegg.. da så man litt ned på disse i foreldregenerasjonen som hadde håpløst gammeldags utstyr. Hva skjedde?? Jeg mener, det er da ikke så lenge siden? Eh.. bare 23 år elns! Og her kommer jeg med mine knallgule ski og mener at det jo nesten er nye... og har vitterlig håpløst gammeldags utstyr fra topp til tå!
Sånn kan det gå! Selv i de beste familier..

3 kommentarer:

Anonym sa...

Heldige dere som fikk kost dere i løypa!

Vi ble skjelt ut vi, da vi stoppet på toppen av bakken og ikke stod i langrennssporet, men ved siden av det. Altså, til høyre for midten, men i den flattråkka delen liksom. Det kom en skøytende dame forbi i full fart, og idet hun passerte slengte hun ut "dette er skøytespor altså, dere kan ikke bare stå sånn" i en sur tone. Det tok litt luven av pølsebål og sjokoladepause kan man si. I en turløype! Som attpåtil heter "familieløypa"! På folkemunne iallfall. *hmf* Nå er det sikkert skuddpremie på meg, for jeg ropte etter henne "Forsøk å smile til verden, så kanskje den smiler tilbake!"

I etterkant har vi fått høre at damen skjelte ut alle på sin vei, unger med akebrett, voksne med ski, så vi gleder oss til å møte henne i påsken. Da blir hun sikkert hes, for 99% av folkene som går i løypen går feil i henhold til hennes sure kommentar. Eller kanskje hun skal gå med skilt på ryggen for å spare stemmen. Hohohoho.

Er det forresten lov å stikke ut en ski når slike passerer?

Ak sa...

Møtte en slik for to år siden. Hadde ikke sett en sjel i løypa, og stoppet for å skrape kladd av skia... så kommer det en typisk eldre sur hovedstadsfyr og brøler 'løype'! Det var god plass på begge sider, dobbelt spor og greier. Det ropte jeg etter ham, og han ble bare enda mer sur gitt, og brølte noe om løyperegler osv. Jaja. Jeg sto midt på ei slette, så det var ikke det at han ikke kunne planlagt sporskiftet heller liksom. Sure folk finnes overalt, og de ender nok med å ha det verst selv ;-)

Anonym sa...

Å en sånn løypefyr møtte jeg og ungene også i fjor en gang. Minsten gikk pent i sporet og ble tatt igjen av en godt voksen fyr som brølte løype. Poden ble så forfjupset at han hoppet ut av sporet, men enda skulte bare gubbens stygt på oss da han peste forbi.

Det må være litt trist, tror jeg. Å ikke ha tid til å stoppe og lukte på pølsebålet.

Det var forresten dobbeltsporet _bred_ løype der vi stoppet opp i helgen også. Jeg tror ikke damen måtte samle skiene en gang for å komme forbi. Kanskje bare skøyte litt mindre vilt akkurat i passeringen. Vi tok opp mindre plass i løypa enn hun gjorde, for å si det sånn, så hun ville sikkert hatt større problemer om hun møtte en annen skøyter. -men da hadde hun sikkert skreket til haun at haun gikk feil vei! hihi.