I dag startet dagen alt for tidlig. Min kjære svigerfar ble plutselig sendt til sykehuset. Alt ser ut til å gå helt fint, men det setter i gang tanker om når det en gang skjer, at vi mister foreldre.
Tar vi vare på hverandre, har vi nok omsorg for familien vår? Har vi det for travelt med ting?
De gamle har tid. Tid til å lytte, og til å være der for barn og barnebarn. Bestefar er alltid enig han, sa mitt eldste barn. Og er han uenig snakker vi ikke om det. Det er godt for barnebarn å komme til bestefar som lytter, og støtter, og ikke fordømmer. Og som forsiktig gir råd slik at barnebarn ikke merker at han kanskje var uenig.
Midt i vrimmelen er tiden. Som en oase i ørkenen. Den er der, om bare du ser den og ikke går forbi og tror den er en luftspeiling.
Det er en tankefull dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar