Tid og rytme

Det er merkelig det der med tid og rytme og opplevelse av tid. Hvor forskjellig vi forholder oss til tid som begrep. Og hvordan man kan tvinges til å buklande, når man kommer fra en travel tidssone til en mer langsom.
Fra 'tid er penger' til 'tiden kommer'. Fra jevn travelhet til stillstand, som om man har punktert litt.
Der rytmen plutselig føles som i en av Øystein Sundes sanger: Ringen er sluttet. En-to-tre, en-to-tre-fire-fem eller no??
Man får ikke tak i den!
Med mindre man setter seg ned og lytter. Sånn er det med rytmer i livet også, man må ta seg tid til å lytte. Og kommunisere slik at man kan synkronisere seg med den andre. Om man vil!

Da går jeg snart inn for landing i dag!

:-)

Kråkeboller og slikt

Jeg holder på med en bildeserie med hav som tema.
Og leter etter ord og stemninger som passer.

Mye greier!

Kråkeboller og spor i sand.. et ensomt sinn har ingen strand.
Havet, hvor fjernt det ruller, men i ro.
Jeg kunne for lengsel ikke sove,
lengsel og ingen ringer, kunne du bare bringe, no' ?

Mye greier det der med dikt og prosa og ord som passer og gir stemning.

Akk ja!

Macroliv

Fototurer er en utfordring for å få ønsket vinkel på ting. Han jeg bor sammen med er ofte med som bærer, av stativ og ymse ting man synes man ikke kan greie seg uten. Ettersom jeg oftest tar nærbilder, har han alltid med seg eget kamera, for å dokumentere hvor vi har vært. Og, som her på bildet fra Portugal, for å dokumentere hvor teit man ser ut når man ikke kommer nært nok ;-)
Nærbilder er en utfordring!
I dag kom jeg endelig på at jeg har macrolinse på det gamle Nikonkameraet mitt... med litt hjelp. :-/ Noen ganger tenker man bare så sakte.
Så endelig er konkylier og skjell avfotografert ymse ganger. Kamera og jeg var ikke helt enig i dybdeskarpheten, og jammenligmeg måtte man til med helt manuell fotografering for å få det bra nok.
Hvor lang tid tar det for en konkylie å vokse seg stor? Og hvordan starter det hele liksom?
Det er mye greier med hav og natur og skaperverket man ikke aner det minste om!
Uansett hvor nært man kommer.

Sandstorm

I dag har vi vært på tur.
Utrolig hvor mange farger man kan finne i et bilde man tror er ganske grått og kjedelig.
Og det er utrolig hvor fort sanden kan dekke over egne spor. I dag blåste det på Hvittensand, sanden pisket på leggene, og etter kort tid var alle spor av at jeg hadde vært der borte.
Er det like vanskelig å sette spor etter seg i livet ellers også?
-hvem husker akkurat meg om noen år?

Å være på rett spor uten å gjøre noe, betyr at du vil bli truffet av toget. -har jeg hørt.

I det hele tatt er det en tankefull dag.

Hvor ble uka av?

Da er det jammenligmeg allerede fredag, igjen. Også jeg som ikke en gang har rukket å pakke ut av bag'en jeg kom hjem med fra hytta sist fredag.. *sukk*
Jeg har en liten jobb i barnehagen, administrerer litt og slikt.. Jeg elsker slikt, papirer skal ordnes og lister skal skrives og data'n skal sjekkes og oppdateres litt mht virus. Tror jammen meg vi får ny kontorstol snart også, så jeg slipper å få så fryktferdelig vondt i skuldrene når jeg sitter der.
I dag punkterte jeg litt liksom. Tempo har vært for høyt, med administrering og beslutninger og utstilling og da må jeg bare studere innsiden på øyelokka litt, før jeg er klar igjen. Så i dag er nok dagen for det. Og kanskje lese ferdig Henry James-boka jeg holder på med. Og kanskje ta en tur på biblioteket og låne noen bøker om dikt om havet. Og kanskje dra på hagemessa på Gjennestad med Poden. Også kanskje jeg burde ordne litt med huset, eller evt ikke. I morgo, i morgo, men ikkje i dag.... kanskje.

Det vil tiden vise!

Ha en slerkedag du også!

Da har tiden kommet

Bilen er pakket med bilder, og jeg skal henge opp utstillingen min i dag.
'Som ren poesi er det at fordype seg i et bilde av en blomst' heter den.
Humøret veksler mellom lett alterert og helt kald. Pessimisten blir aldri skuffet. På den annen side er jeg stolt av bildene mine, og da er det skummelt å vise de fram.
Så her kommer jeg...

Jenter kan!

Jammen kan man finne ut litt i denne jungelen av html. Fikk endelig til å legge inn andre bloggere jeg kjenner :-D
Her i huset er det ei som kan slikt html-styr, og hun har flyttet hjemmefra. *sukk*
Til Grimstad og har egen leilighet og jobb og studerer og har egen bil og egen laptop.... Og når man er der er man på besøk. Merkelige greier. Frem til nå har hun jo bodd på internat og studenthjem liksom.
Jaja, det kommer en tid!
I kveld er Poden på kulturskolen, animasjonskurs. Han gror til han også.
Snart er det bare vi to gamle igjen her hjemme. En ny tid kommer... men det er heldigvis cirka minst ti år til da!
Eller no'

Ypper'u??

Ypper’u er’u stygg i trynetvir’u værra med ut så skar’u få bank
av meg, og meg og meg og meg og meg
Du får deg en midt i trynet!

Tøff i trynet, og kjeften, men ikke noe mer enn det nei.

*sukk*

Tiden står stille

Når jeg sitter på verandaen på hytta står tiden nesten stille. Utsikt til verdens vakreste fyr, som blir kledd i de flotteste fargeskiftinger hver eneste dag. Fra tidlig lyse morgen til det ikke er mulig å skimte noe.

Også lukten av sjø da! For oss 'sjøsamer' er det viktig å nyte lukten av sjø og tang og tare noen uker innimellom.
En gang tenkte jeg at 'slik skulle man bodd forever'.... helt til jeg så mengden måkedritt på taket!
Noen ganger er det helt greit å komme hjem til huset sitt. Med litt mer enn radio og ting som krever egen aktivisering å ta seg til. Men hjemme har man også drømmen om et annet sted.... som er hytta!
Eller no'

:-)

Tid for stillhet

Det er utrolig hvor mye tid man har når man er på hytta, uten tv og uten noen som helst tilgang på internett. Poden bygget Lego, utrolig nok, og jeg kunne ta meg tid til å lese Bestemors dagbøker. Lese på en veranda, med utsikt mot havet, ingen klokke og ingen som krevde noe. Poden var lykkelig med å ha muligheten til å fordype seg i konstruksjonens verden.
Våkne når man våkner, spise mat når man er sulten og tusle ut på tur når man er klar.

Bokbyen Tvedestrand var et eldorado for oss begge. Kunne gladelig kjøpt med meg 100 bøker hjem, om jeg bare hadde hatt mulighet. Og det flipperspillet! Tenk å ha sitt eget store flipperspill i kjellerstua!
Men best av alt var roen i antikvariatene.

Tiden er også for stillhet og ettertanke!

Og snart er det natt!

Tid for hav

Det er en tid for alt, sier bibelen. En tid til å tie, en til å tale. En til å gråte, en til å le. En tid for alt.

Joda... nå var det tid for at vaskemaskinen tok kvelden. Riktignok er den ti år gammel, men den kunne da holdt ut litt til. Til barn var ferdige med oppstart på skole osv...
Men hva kan man gjøre? Fly rundt i bygda og spørre andre om å få vaske en vask her og der? Neida, det blir nok å ile ned på Expert og finne en grei maskin.
Nå er det tid for pakking. De neste dagene er det tid for ettertanke på hytta. Se ut over havet og hente nye inntrykk. Det skal bli deilig!

Lev lurt!

Tiden er livet

Tiden er fri for tomhet. Tiden er frihet, mulighetenes frihet. Ingen kan fornekte den, ingen kan rive den til seg, -fordi den bare er!

Å gi andre av din tid, det er å gi fremtiden et bedre utgansgpunkt. Å gi sin tid, er å gi sitt nærvær. Å gi nærhet er å gjøre verden til et mer positivt sted å være, og ved nærvær gir vi nærheten grobunn.
Bruk tiden rett, -fordi tiden er kostbar vare!


Jeg har aldri kjedet meg. Begrepet 'kjede-seg' eksisterer ikke i min verden. Jeg kan vente, føle meg satt-på-vent. I grunnen er det få ting jeg misliker sterkere enn det å føle at jeg er 'satt-på-vent'. Det er grunnen til at jeg oftest vil ringe tilbake, i steden for at noen skal ringe tilbake til meg. Men jeg kjeder meg aldri, selv om jeg skulle føle meg 'satt-på-vent'.
Det er alltid noe å gjøre. Om ikke annet kan man studere innsiden på øyelokka, eller løse kryssord. Tenke over ting eller finne på noe. Selv i løpet av de årene jeg måtte være i ro... ta hensyn og lære meg å leve sakte nok for at kroppen skal være enig med min måte å leve på... kjede seg har aldri vært noen opsjon. Jeg mener, uansett har man news!

Sånn er det bare!

Ha en batteriladende natt! ;-)

For tidlig

I dag startet dagen alt for tidlig. Min kjære svigerfar ble plutselig sendt til sykehuset. Alt ser ut til å gå helt fint, men det setter i gang tanker om når det en gang skjer, at vi mister foreldre.
Tar vi vare på hverandre, har vi nok omsorg for familien vår? Har vi det for travelt med ting?

De gamle har tid. Tid til å lytte, og til å være der for barn og barnebarn. Bestefar er alltid enig han, sa mitt eldste barn. Og er han uenig snakker vi ikke om det. Det er godt for barnebarn å komme til bestefar som lytter, og støtter, og ikke fordømmer. Og som forsiktig gir råd slik at barnebarn ikke merker at han kanskje var uenig.


Midt i vrimmelen er tiden. Som en oase i ørkenen. Den er der, om bare du ser den og ikke går forbi og tror den er en luftspeiling.

Det er en tankefull dag.

En tid for alt

Sommeren er nesten over, og sikreste tegn på det er at barn begynner å orientere seg mot jobb/studier igjen. Den lille Corsa'en er pakket til randen, og setter kursen mot Grimstad i dag. Det er tid for oppbrudd. Men også tid for høstlige sysler.

Tiden er en velsignelse. Den gir oss anledning til å la inntrykk bli bearbeidet, -i underbevisstheten. Ting tar tid. Sakte hvis du vil, -på tide. Så raskt hvis det er det du vil, i tide. Ser du fremover lever du i spenningen, hvilke muligheter dukker opp? Bare du kan bruke de mulighetene du får. Bare du kan gripe din dag!

Kos deg!

Så er vi igang igjen

Galleri Nanset i Larvik er klar for mine bilder. Sånn ca 24/8 og en stund utover. Og kanskje kunne man til og med få ha noe der permanent. Det vil tiden vise. :-)

Mer om tiden:
Ser du oppover, ser du elven komme mot deg. Som tiden kommer til deg, kommer vannet strømmende mot deg. Og du kan bare stå der og ta i mot, fordi tiden kommer. Kommer fordi tiden bare er. Ser du nedover, ser du at vannet glir forbi. Da ser du at tiden går fra deg. Ser du nedover lever du i fortid; du ser bare det du har mistet. Men du har valget. Valget til å se den veien som gir deg muligheter!

Snart er det natt. Første dag.

Drøm søtt!

Tiden ting tar

Jeg har alltid vært opptatt av tid. Ting tar tid, og tiden tar tingene fra deg. Sånn er det bare.
Men:
Tiden flyter. Du står midt i den, som du står midt i en elv varmet opp av solen. Og det er ettermiddag og solen varmer, mens en mild bris stryker forbi som et kjærtegn.
Da er det godt å bare være i tiden, som fyller deg opp. Og varmet av vannet fra elven, tines en stivhet som bare stress kan erhverve. Sakte fylles kroppen med ro, og gjenkjenner evnen til å føle, -i øyeblikket. Ser igjen muligheter for det gode livet. Midt i en elv, blir du overrislet med mykhet.

Nå er det tid for andre ting.

Ha en god dag :-)