Våren er i anmarsj! Det er bare veier, sørpe og søle der det ikke er asfalt. Det er sprekker i asfalten langs veien, og det huumper i telehivene på riksveien. Det tiner under snøen, slik at den sortprikkete snøen løftes opp fra asfalten. Og hver morgen er det glatt der det smeltet dagen før.
Sakte, men sikkert kommer våren. Jeg går til og fra jobb, og mimrer om da jeg var liten og gikk på skolevei.
Da jeg var i ti-års alderen bodde vi i Trondheim. Da var det stor stas når vi endelig fikk gå med småsko! Bergsbakken var ikke asfaltert, men besto av brun og hardpakket jordlignende grus. Det tok lang tid før det var trygt å gå med småsko der! Og den bakken var en laang del av skoleveien.
Så da var det de gule støvlene som gjaldt. Med buksa pent dandert slik at slengen hang over kanten foran. Da kunne vi med god samvittighet tråkke ned disse leppene av snø der det hadde tint under. Og vi kunne sparke snøen utover i Bergsbakken slik at våren kom fortere, og sørget for at den store småsko-dagen kom nærmere. Det tok lang tid å gå til og fra skolen. For i Bergsbakken kunne vi også lage sånne myke søleputer i veien, hvis vi bare tråkket lenge nok på samme sted. Det var travle tider!
Men så kom endelig småskodagen! Med streng beskjed om å holde oss unna alle former for vann, trippet vi avgårde og var så lette på beina at vi nesten kunne fly! :-)
