Tid for kreativitet

Det har vært fullstendig tørke på den kunstneriske fronten i mange måneder nå. Kan egentlig ikke huske sist jeg var inspirert til å lage noe som helst. Men i dag løsnet det.
Jeg har hatt et lite prosjekt 'hall' siste uke. Forandret litt på farger og lamper osv. Og nå har man til og med et lite teppe i det ellers så teppeløse hus!
Så var det den ene veggen da, som manglet noe som kunne understreke den bohem-stilen jeg var ute etter.
Her ser man resultatet... eller en krympet versjon av det som er et bilde i 50x60 på lerret.
Det føltes utrolig deilig å våkne med _lyst_ til å skape noe :-)
Så får vi se hvor lenge det varer, -pessimisten blir som kjent sjelden skuffet.

Lev lurt!

Tid for regn?

Kommer det mere snø nå vet jeg ikke noen annen råd enn å ta den inn i bøtter og tine den i badekaret! -sa en av damene jeg danser linedance med i går.
Og jammenligmeg!
Nå er det liksom ikke særlig morro lenger. Snøen er tung og den er våt og den er overalt! Man aner såvidt hvor trampolina står i hagen, og det er ikke særlig mere plass å legge snøen på. Heldigvis har man venner med traktor!
Fram til i går syntes han som freser hos naboen at det var mest praktisk å styre snøfresen mot oss. Det gjør han ikke mer. Det får da være måte på liksom, og fylle opp andres have på den måten der!

I kveld skal vi på besøk til noen venner. Det er lite framkommelig på veier så jeg tror nok vi tar skia fatt. Kan bli riktig så koselig det! Man har i det minste lysløype rett utenfor døra! :-)

Og snart er det tid for vårregnet! Kanskje på tide med en regndans?

Hm!

Tid for pause

Det finnes ikke noe mer tilfredstillende pause enn midt i stillheten! Norefjell bød på vanvittig flott skiføre denne helgen. Tre små minusgrader og nysnø og nypreparerte løyper. Så mye snø at man kunne nyte den totale stillhet midt inni skogen, der under snetunge trær.

Alpinanlegget viste seg også fra sin beste side, det er nesten så man vurderer å bytte ut skia fra 1996! Ikke at jeg stiller først i køen når det gjelder nyinvesteringer da, noen har ennå toppmodellen fra Blizzard fra 1989 elns. og lever høyt på det. Nesten like lange som langrennsski, men uvurderlige når man skal kjøre fort... har jeg hørt rykter om.

Jeg kjører nemlig ikke fort lenger, jeg kjører verdig!

Før i verden, den gang da jeg var lommekjent i Geilos alpinanlegg.. da så man litt ned på disse i foreldregenerasjonen som hadde håpløst gammeldags utstyr. Hva skjedde?? Jeg mener, det er da ikke så lenge siden? Eh.. bare 23 år elns! Og her kommer jeg med mine knallgule ski og mener at det jo nesten er nye... og har vitterlig håpløst gammeldags utstyr fra topp til tå!

Sånn kan det gå! Selv i de beste familier..

Krav og mentalitet

Folk som krever har jeg lite til overs for. 'Jeg har krav på...' sier de. Jovel ja.
Men hvis man føler at man må si at man har krav på noe betyr jo det at de føler seg utnyttet på en eller annen måte. Eller?

Kanskje man bare har misforstått noe? Kanskje man ikke har satt seg inn i hva som er regler eller hvordan tingene fungerer der man er?
Om man jobber i privat sektor gjelder helt andre regler enn om man jobber f.eks i statlig eller kommunal sektor.

For meg blir det helt feil når folk angriper en sak med ordene: 'jeg har krav på..'
Kan man ikke snakke saklig sammen, forklare at jeg ser at slik blir gjort, men jeg har en forståelse av at det skulle gjøres sånn i steden for? Kan noen forklare meg hvorfor ting er slik?

De fleste har en god grunn for å gjøre som de gjør, mange folk er faktisk riktig så oppegående og gjør så godt de kan, og utnytter ikke andre.

Hva med å _samtale_ i steden for å kreve? Det blir så mye hyggeligere da!

Det er så slitsomt med negative ting. Vi må gi hverandre litt slækk! Være litt romslige og se ting fra flere sider. Kan det være så vanskelig da?


Ha en strålende dag!